6. Resultater og verdier skapt i 2023
6.1 Eierskap og kundeutbytte
Gjensidiges resultat for 2023 ble preget av stor økning i værrelaterte skader. Solid underliggende drift og god premievekst dempet de negative effektene av økt skadefrekvens og ga et forsikringsresultat på 4,5 milliarder kroner. Markedsverdien på stiftelsens aksjepost utgjorde 58,4 milliarder kroner ved årsslutt, mot 59,8 milliarder året før. Gjensidigestiftelsen mottok et ordinært aksjeutbytte på 2,6 milliarder kroner for 2022, og etter vedtak i generalforsamlingen ble det for 13. år på rad videreformidlet kundeutbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. I 2023 var det 874.000 kunder som mottok kundeutbytte. I snitt utgjorde dette 11,3 prosent av innbetalt premie. 1.424 kunder valgte å la pengene være igjen i stiftelsen til bruk for lokale utdelinger. Dette beløpet utgjorde 858.000 kroner.
6.2 Kapitalforvaltning
Stiftelsens investeringsportefølje består av en global og diversifisert portefølje innen aksjer, renter, private equity og eiendom i henhold til rammer satt av styret i kapitalforvaltningsstrategien. Stiftelsen investerer hovedsakelig i fond eller fondslignende strukturer. Fondsplasseringene gir avkastning, renter og utbytter som anses å være inntekter fra en passiv kapitalforvaltning tilpasset stiftelsens formål. Stiftelsen driver dermed ikke med handler i enkelte verdipapirer for kortsiktige gevinster, som ville vært å anse som aktiv kapitalforvaltning.
Etter to år på rad med høy inflasjon og stigende renter ble 2023 preget av fallende inflasjon og dermed også en tro på rentesenkninger i nær fremtid. Fall i lange renter sammen med et sterkt søkelys på kunstig intelligens resulterte i en betydelig oppgang i globale aksjer. Norske aksjer klarte seg bra blant annet grunnet energisektoren på Oslo Børs. Eiendom har vært preget av at markedet endelig har korrigert relativt i forhold til økningen i renter. Markedet var kraftig ned, og er nå nede på nivåer der en ser transaksjoner igjen. Dette er positivt for 2024. Private Equity ble preget av færre transaksjoner enn normalt og dermed ble avkastningen noe svakere enn normalt. Renter hadde et svært godt år og spesielt høyrenteinvesteringer leverte god risikojustert avkastning.
Stiftelsens avkastning endte på 8,3% for 2023, hvilket var 5,7% bak stiftelsens sammensatte referanseindeks. Investeringsporteføljen utgjorde ved årsslutt 32 milliarder kroner.
6.3 Utdelinger
Aktiviteter relatert til utdelinger og samfunnsnyttige formål følger prinsipper og prioriteringer i tråd med stiftelsens strategi. Langtidsplan for utdelinger frem mot 2030 ble vedtatt 30. august 2022. Målet er å bidra til at flest mulig får leve gode liv i et trygt samfunn gjennom utvikling og resultater på følgende områder:
- Gode og inkluderende lokalsamfunn
- God psykisk og fysisk helse
- God beredskap – forebygge, redde liv og verdier
Gjensidigestiftelsen mottok 1977 søknader med en søknadssum på 452 millioner kroner til to åpne utlysninger i 2023. Totalt ble det tildelt 180,8 millioner kroner til 879 prosjekter gjennom disse utlysningene. I tillegg ble ti prosjekter tildelt 100 millioner kroner gjennom stiftelsens egne satsinger. Årsrammen var på 270 millioner kroner.
6.3.1 Gode og inkluderende lokalsamfunn
Noe å glede seg til i sommer
Utlysningen «Noe å glede seg til i sommer» ble gjennomført for fjerde gang i 2023 og hadde søknadsfrist 1. mars. Formålet var at flere barn og ungdom inkluderes og opplever mestring i sommerferien. Også dette året var det mulig å søke om midler til å tilby sommerjobber for ungdom for å delta i planlegging og gjennomføring av aktiviteter for andre barn og ungdommer. Det kom inn 708 søknader med en søknadssum på 136,7 millioner kroner. Av disse var 61 vurdert som uaktuelle (8,6 %). Det ble innvilget 379 søknader med en totalsum på 69,7 millioner kroner. Totalt ble 58,6% av aktuelle søknadene innvilget med 54,6% av totalt søkebeløp. Resultatet av utlysningen ble at 97.954 barn og ungdom fikk et aktivitetstilbud, 4161 ungdommer fikk sommerjobb og totalt ble det 6898 dager med aktiviteter over hele landet.
Agenda Kaupang og Ideas2evidence er engasjert for å evaluere Gjensidigestiftelsens utlysning Noe å glede seg til i sommer i perioden 2023–2024. Evalueringen er strukturert rundt disse spørsmålene: Hvor treffsikker er ordningens utforming og forvaltning? I hvilken grad bidrar tilskuddsmottakernes aktiviteter til å realisere målsettingene? Og i hvilken grad skaper ordningen virkninger i tråd med målsettingene? Endelig rapport fra arbeidet skal foreligge tidlig vinter 2025. Foreløpige resultater fra evalueringen viser følgende:
- Spørreundersøkelsen indikerer at tilskuddsmottakerne i stor grad har lykkes med å engasjere barn og unge som ellers ikke er aktive i organiserte aktiviteter.
- Spørreundersøkelsen peker også i retning av at tilskuddsmottakerne har lyktes med å inkludere ungdommer som ville stått uten annet jobbtilbud, noe som indikerer at det har vært vellykkede tiltak for å skape inkluderende jobbmuligheter.
- Tilskuddet synes å være en viktig finansieringskilde, med en del organisasjoner som ikke ville vært i stand til å tilby gratis aktiviteter uten det.
- Tilskuddsmottakerne rapporterer at støtten fra stiftelsen har vært avgjørende for å tilby sommerjobber, med en betydelig andel som ellers ikke ville hatt midler til dette.
Aktiv fritid for alle
Utlysningen «Aktiv fritid for alle» ble gjennomført for tredje gang i 2023 med søknadsfrist 1. september. Formålet med utlysningen var at flere skal få delta i organiserte fritidstilbud i lokalmiljøet og engasjere seg som frivillige. Det kom inn 1269 søknader og sum søkebeløp var 314,8 millioner kroner. Søknader utenfor formål var 169 (14,2 %) Gjennomsnittlig søkebeløp var 248 148 kroner. Styret tildelte 111,1 millioner kroner til 500 prosjekter i Aktiv fritid for alle 2023.
Prospera
Prosperastiftelsen og Gjensidigestiftelsen har samarbeidet i flere år om å støtte frivillige og ideelle organisasjoner med kompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjonsutvikling, jus med mer. I 2023 fikk 21 frivillige organisasjoner bistand fra 125 frivillige konsulenter fra Prospera som bidro med 7560 timers innsats. Organisasjonene som har fått hjelp representerer hele bredden av frivilligheten. Prospera ble i 2023 tildelt 4.785.000 for perioden 2024-2026, noe som vil gi 48 organisasjoner mulighet til å få bistand.
Evaluering av utstyrssentraler
I 2021 inngikk Gjensidigestiftelsen en avtale med NORCE Norwegian Research Centre om å undersøke utstyrssentralenes rammevilkår og drift, hvordan sentralene brukes og sentralenes merverdi i lokalsamfunnet. Forskningsarbeidet foregikk i samarbeid med Senter for forskning på sivilsamfunn, i frivillig sektor. Stiftelsen bidro med to millioner kroner til arbeidet. Rapportene fra prosjektene ble offentliggjort i oktober 2023. Konklusjonene fra forskningen viser at det er de eldre sentralene som har den mest solide driftssituasjonen. I tillegg har svært mange utstyrssentraler mer solid drift når kommunen er driftsansvarlig. I både spørreundersøkelsen og intervjuene fremhevet låntakerne ønsker om utvidede åpningstider utenfor vanlig arbeidstid, dvs. ettermiddag/kveld, på vanlige ukedager, så vel som i skoleferiene, i tillegg til utvidede perioder med lån. For å få støtte fra stiftelser er det mange utstyrssentraler som har blitt påvirket til å organisere aktiviteter, selv om dette egentlig ikke passer inn i utlånsvirksomheten. Lite praktiske lokaler og begrensede lagringsmuligheter er også ofte en utfordring. Forskningsprosjektet som stiftelsen har finansiert er et kunnskapsgrunnlag for utstyrssentralene og deres egen læring og utvikling. Innsikten vil også være nyttig for andre som gir midler til utstyrssentraler, for eksempel andre stiftelser, kommuner og statlige instanser.
Trygg by Norge
Satsingen «Trygg by Norge» startet i 2020 og skal bidra til å forebygge hat, vold og radikalisering i norske byer og kommuner. Styret har avsatt 35 millioner til satsingen, som er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, organisasjonen Nordic Safe Cities, tolv norske kommuner og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. Nettverket består av kommunene Arendal, Bærum, Fredrikstad, Haugesund, Kristiansand, Larvik, Oslo, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Bodø og Tromsø.
Kommunene som mottar midler fra stiftelsen forplikter seg til å samarbeide med minst én frivillig organisasjon, dele kunnskap og delta i nettverksaktiviteter. Det ble gjennomført én stor nettverkssamling i mai 2023 som samlet rundt 100 deltakere tilknyttet satsingen, inkludert representanter fra sentrale fagmiljø, Ekstremismekommisjonen og nasjonale myndigheter. Deltakerne samarbeider på tvers av kommunene og har hatt jevnlige digitale møter. I 2023 mottok kommunene Bodø, Bærum, Larvik, Sarpsborg og Oslo midler til prosjekter.
I 2022 startet arbeidet med en algoritme som kan identifisere språklige angrep og hatytringer i store mengder norsk tekst. Det ble avsatt opptil 5,4 millioner for å gjennomføre en omfattende undersøkelse av kommentarer på Facebook-sidene til norske politikere, medier, offentlige personer og offentlige debattsider, samt tilsvarende lokale analyser. Undersøkelsene ble gjennomført av Analyse og Tall og Common Consultancy i samarbeid med Nordic Safe Cities. Rapporten Angrep og hat i den offentlige debatten på Facebook ble lansert på Litteraturhuset i Oslo, som Gjensidigestiftelsen arrangerte. Det ble gjennomført lokale analyser i 2023 i kommunene Kristiansand, Bodø og Tromsø. Etter kartleggingen har de startet med å utforme og gjennomføre digitale forebyggingsstrategier.
Gjensidigestiftelsen organiserte to arrangementer under Arendalsuka knyttet til Trygg By Norge- satsingen. Det ene handlet om selve nettverket og hvilke tiltak som er i igangsatt for å motvirke vold og ekstremisme. Det andre handlet om hatprat i digitale medier. I tillegg bidro stiftelsen med midler og spredning av en film om samme tema i en demokratidugnad sammen med Medietilsynet.
En rapport som oppsummerer kommunenes innsats i Trygg by Norge perioden 2022-2023 ble påbegynt høsten 2023 og ferdigstilles i løpet av vinteren 2024.
6.3.2 God psykisk og fysisk helse
Flyktningtiltak
Som følge av økt tilstrømning av flyktninger fra Ukraina i 2022, bidro Gjensidigestiftelsen med 29 millioner kroner til landsomfattende frivillige organisasjoner som raskt kunne sette i gang aktivitets- og inkluderingstiltak for flyktninger og asylsøkere. De syv organisasjonene som mottok midler var Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norges idrettsforbund, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening.
I 2023 har organisasjonene gjennomført ulike aktivitets- og inkluderingstiltak. Dette har blant annet omfattet rekruttering av barn og unge til aktiviteter, utdeling av personlig utstyr, opplæringstiltak for frivillige og materiellutvikling. Organisasjonene melder at det er stor innsatsvilje hos de frivillige rundt om i landet. Samarbeidet på tvers av organisasjonene har blitt styrket, det gjelder også samarbeidet mellom de frivillige og myndighetene.
Naturglede
Tidlig i 2023 startet arbeidet med å utrede mulige ekstraordinære satstinger innenfor langtidsplanen for utdelinger. Med bred deltakelse fra kundevalgte og andre interessenter, ble det gjennomført forberedende prosesser og medvirkningsaktiviteter som resulterte i satsingen som ble kalt Naturglede. Styret vedtok en totalramme på 200 millioner kroner i desember 2023 med gjennomføring i perioden 2024-2026. Naturglede består av tre temaområder:
- Aktiv i naturen
- God og trygg tilgang til natur
- Naturen som læringsarena
Det videre arbeidet inkluderer tett samarbeid med aktører som Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund, offentlige aktører og andre relevante parter.
Juleaksjonen
Innretningen på Juleaksjonen ble revidert våren 2023 og iverksatt i sin nye form på høsten med en ramme på 23,7 millioner kroner. Revideringen er gjort i tett dialog med samarbeidspartnerne Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Norges Røde Kors, Blå Kors Norge, Krisesentersekretariatet og Home Start Norge. Disse organisasjonene har vært samarbeidspartnere i flere år og har kunnskap og tiltak knyttet til målgruppen. Formålet til Juleaksjonen er fortsatt å bidra til at barn i familier med ulike utfordringer hjemme får oppleve juleaktiviteter i høytiden. I revisjonen har organisasjonene og stiftelsen blitt enge om at det skal legges det til rette for at målgruppen også kan delta i ulike type aktiviteter i løpet av vintersesongen i håp om å tilrettelegge for mer langvarig inkludering.
Unge og psykisk helse
Gjensidigestiftelsen avsatte i 2021 25 millioner kroner til en tre- til femårig satsing på unge og psykisk helse. Satsingen har som formål å styrke unges psykiske helse blant annet gjennom forebyggende tiltak i frivillige organisasjoner som jobber med temaet, og ved å bidra til læring og samhandling mellom organisasjonene. I 2023 ble det tildelt 9,3 millioner kroner til åtte prosjekter. 13 prosjekter er da tildelt støtte gjennom satsingen Unge og psykisk helse. To av prosjektene er ferdigstilt, de øvrige vil løpe i årene fremover, det siste fram til mars 2027. Flere av prosjektene har intern eller ekstern følgeforskning som vil gi innsikt og ny kunnskap. Gjennom satsingen har det videre vært arrangert møteplasser for relevante organisasjoner, deriblant konferansen PsyktViktig! i 2022 og 2023, i samarbeid med Gjensidige Forsikring.
Fritidsklubbløftet
Gjensidigestiftelsen har i 2023 støttet organisasjonen Ungdom og fritid med 3,2 millioner kroner til gjennomføring av forprosjektet Fritidsklubbløftet. Fritidsklubbene skiller seg fra andre fritidsaktiviteter fordi de når ut til flere med lav sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn og sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Fritidsklubb er en fritidsaktivitet med få barrierer for deltakelse. Formålet med Fritidsklubbløftet er å styrke fritidsklubbfeltet på sikt. Forprosjektet er gjennomført i tett samarbeid med ungdom, ved å kartlegge eksisterende forskning, ved å gjennomføre spørreundersøkelser og ved å samle innspill fra myndigheter, embetsverk, næringsliv, organisasjoner, ungdom, forskere og kommunalt ansatte på rundbordskonferanser. For å få til en reell styrking av fritidsklubbfeltet må denne kunnskapen omsettes til handling. Funn gjort gjennom forprosjektet skal derfor samles i et rammeverk/rapport som lanseres våren 2024.
Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL)
Gjensidigestiftelsen har hatt et 5-årig samarbeid (2018-2023) med Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) med en ramme på 40 millioner kroner. Målet har vært å innarbeide fysisk aktivitet som et didaktisk metodevalg i den norske skolen slik at skoler i større grad tar i bruk fysisk aktivitet i læringssituasjoner. Ved avslutning av hovedprosjektet sommeren 2023 har 1 635 lærere og andre skoleansatte gjennomført etter- eller videreutdanning innen fysisk aktiv læring. 18 500 elever har fått en mer aktiv, praktisk og variert hverdag på grunn av lærernes -kompetanse på fysisk aktiv læring. 88 barne- og ungdomsskoler i 37 kommuner i Norge har deltatt i studieløpene. Det er utviklet over 150 læringsaktiviteter fordelt på trinn, fag og kompetansemål i den digitale ressursen FALtastisk.no. Innenfor forskning er 58 publiseringer og konferansepublikasjoner gjennomført i prosjektperioden. SEFAL og FAL trekkes frem i NOU 2022:13 og NOU 2023:4. Fra høsten 2023 er etter- og videreutdanningstilbudet i fysisk aktiv læring godt implementert i Høgskulen på Vestlandet sitt studietilbud. Det etablerte tilbudet på 15 studiepoeng ble videreført, og er utvidet med et ytterligere 15 studiepoengs-emne med tittelen Fysisk aktiv læring i folkehelse og livsmestring. Den digitale nettressursen FALtastisk.no vil videreutvikles fra 2023-2026 for å sikre kvalitet, bærekraft og langsiktighet for SEFAL sitt arbeid i årene som kommer.
Livsløpsprogrammet
Gjensidigestiftelsen har siden 2017 samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse for å realisere prosjekter i satsingen Livsløpsprogrammet. Programmet har som formål å bidra til å forebygge og avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn. Stine Sofie Hverdagspakke er et prosjekt som har sett på hvordan voldsutsatte barn og trygge omsorgspersoner kan ivaretas på best mulig måte i sin hjemkommune. Det ble presentert gode resultater fra Hverdagspakke under Arendalsuka. Stine Sofie F Foreldrepakke, som er et informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre, er nå i bruk på over 90% av helsestasjoner og sykehus, og det er full oppmerksomhet på å implementere tiltaket på en endra bedre måte. 19 kommuner og fire sykehus (potensielt 9 000 fødsler) skal delta i et forskningsprosjekt knyttet til foreldrepakke. Stine Sofie Barnehagepakke, som skal sette barnehageansatte bedre i stand til å avdekke og handle ved bekymring om vold og overgrep mot barn, har fullført datainnsamling til forskningsprosjekt, med totalt 1 369 respondenter fra 170 barnehager. Første forskningsartikkel ble publisert i januar 2024. I løpet av året fikk over 150 barnehager styrket handlingskompetansen for ansatte i barnehager gjennom barnehagepakke. Stine Sofies Skolepakke er et nytt prosjekt hvor formålet er å styrke handlingskompetanse knyttet til vold og overgrep tilpasset skolen. Prosjektet hadde oppstart høsten 2023 og er ferdig med innsiktfase. Kristiansand kommune skal delta i en pilot som er planlagt gjennomført i 2024. Videre støtter Gjensidigestiftelsen fra 2023 forskningsstudiet Trippel-S. Trippel-S er en unik studie som ser på konsekvenser av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep over lang tid. Barn, unge og omsorgspersoner som har hatt opphold på Stine Sofie Senteret er informanter til studien.
Aktivitetsalliansen
Aktivitetsalliansen er et felles kampanjesamarbeid mellom sju aktører som jobber for å legge til rette for mer fysisk aktivitet. Sammen med DNT, Skiforeningen, Syklistenes landsforbund, Virke Aktiv helse, Sportsbransjeforeningen og Roede, har Gjensidigestiftelsen siden 2012 bidratt med faglige tips og råd til befolkningen og politikere for å fremme bruken av fysisk aktivitet. I 2023 har alliansen spesielt jobbet med fysisk aktivitet som medisin og har bidratt med innspill til Folkehelsemeldingen og på flere stortingshøringer og arbeidsmøter. I tillegg har alliansen hatt arrangement på Arendalsuka, og laget podcast om samme tema.
6.3.3 God beredskap – forebygge, redde liv og verdier
Bedre lokal beredskap
I satsingen «Bedre lokal beredskap» samarbeider stiftelsen med Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Formålet med satsingen er å styrke det lokale redningsfaglige arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Fra 2020 og frem til i dag, har stiftelsen bevilget 84 millioner kroner som FORF har viderefordelt til de åtte medlemsorganisasjonene. Av disse midlene ble 33,01 millioner kroner bevilget i 2023. Midlene skal gå til rekrutteringsarbeid, standardisering og innkjøp av utstyr og materiell, kompetansehevende tiltak samt forsøksvirksomhet og innovasjon.
Bedre brannforebygging
Et av delmålene for stiftelsens langtidsplan for utdelinger handler om brannforbygging og er en videreføring av satsingen «Det store brannløftet». I april ble det gjennomført en konferanse i samarbeid med Forskningsrådet som synligjorde resultatene av forskningsmidlene som ble tildelt gjennom «Det store brannløftet». Opp mot 200 deltakere fra ulike forskningsmiljøer, forsikringsselskaper og brannvesen deltok. I forlengelsen av dette arbeidet ble Fire Research Innovation Centre (FRIC) tildelt 25 millioner kroner til videreutvikling av brannforskningsområdet, og for å sikre senterets videre fremtid. FRIC senteret ble etablert i 2019 med midler fra «Det store brannløftet».
I 2023 ble også Brannvernforeningen tildelt 12 millioner kroner for å videreføre satsingen på brannvern i skolen og brannvernuka og åpen brannstasjon, en satsing som tidligere har blitt finansiert av ulike forsikringsselskap. Nå er Gjensidigestiftelsen eneste samarbeidspartner og midlene dekker gjennomføring og utvikling fra 2024-2025.
Sammen redder vi liv 2017-2023
«Sammen redder vi liv» har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Gjensidigestiftelsen og en rekke frivillige organisasjoner. Målet har vært å øke samfunnets beredskap ved hjertestans, hjerneslag, hjerteinfarkt og andre alvorlige skader som er tidskritiske. Samarbeidsprosjektet legger til grunn at befolkningen er en viktig ressurs som kan begrense skadeomfanget ved akutt sykdom eller skade. Stiftelsen har totalt bevilget 80,9 millioner kroner til dugnaden som hadde til formål å redde 200 flere liv hvert år gjennom styrket førstehjelpskunnskap i befolkningen. Verdens hjertestarterdag den 16. oktober ble også dette året markert i form av ulike kommunikasjonstiltak, lokalt og nasjonalt. Det er blant annet laget en sak om HLR/ HLR på 123 på godtforberedt.no som også ble delt i nyhetsbrev fra Gjensidige. God morgen Norge hadde i tillegg et innslag med langrennsløperen Sondre Turvoll Fossli og Conrad Bjørhol om viktigheten av å kunne HLR. Satsingen ble offisielt avsluttet ved årsskiftet 2023/2024.
6.4 Bærekraft
6.4.1. Strategi med tiltaksplan
God bærekrafts-rapportering er viktig for at våre interessenter skal kunne vurdere påvirkningen stiftelsen har på miljø og klima, økonomi og sosiale forhold. Stiftelsens strategi for 2021-2025 har fire tydelige mål for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
Stiftelsen skal bidra til oppnåelse av nasjonale bærekraftsmål gjennom utdelingsarbeid. Investeringsporteføljen skal bidra til oppnåelse av Parisavtalen. Internt klimaavtrykk skal reduseres med 25% innen utgangen av 2025 og til sist så skal stiftelsen påvirke til et bærekraftig Gjensidige Forsikring gjennom møter og formell eierstyring.
6.4.2. Utdelingsarbeidet understøtter Norges bærekraftsmål
På utdelingsområdet er langtidsplanen frem mot 2030 bygget på FNs bærekraftsmål. Oversikten nedenfor viser hvilke tildelinger og tiltak som bidrar til oppnåelsen av bærekraftsmålene i Norge i 2023.
Prioriterte bærekraftsmål i langtidsplanen | Gjensidigestiftelsens satsinger og tildelinger |
3 - Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder Delmål 3.4: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet. |
|
10 – Redusere ulikhet i og mellom land Delmål 10.2: Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status |
|
11 – Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige Delmål 11.7: Innen 2030 sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom |
|
16 - Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner Delmål 16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn. |
|
6.4.3. Kapitalforvaltningsstrategi – retningslinjer for bærekraft og ansvarlige investeringer
For kapitalforvaltningen innebærer stiftelsens bærekraftambisjoner at ingen av stiftelsens investeringer skal bidra negativt til FNs bærekrafts-mål.
For å sikre at investeringene ikke bidrar negativt til bærekrafts-målene skal alle stiftelsens investeringer følge et sett med retningslinjer for ansvarlige investeringer. Retningslinjene er utarbeidet basert på stiftelsens formål og samfunnsoppdrag.
Internasjonale kriterier og retningslinjer som vektlegges er UN Global Compact, FNs menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, samt PRI som er et FN-støttet internasjonalt nettverk av finansinstitusjoner som promoterer bærekraftige investeringer. Stiftelsen anerkjenner også arbeidet som gjøres av Statens Pensjonsfond Utlands etikkomité og overvåker investeringsporteføljen og følger opp forvaltere som investerer i selskaper som er på SPUs offisielle ekskluderingsliste.
Dersom stiftelsen oppdager kritikkverdig adferd blant selskapene i investeringsporteføljen, vil stiftelsen kontakte forvalter for å oppnå dialog. Dermed får forvalter mulighet til å rette opp i brudd på stiftelsens retningslinjer. Stiftelsens fokus og mål er positiv endring. Forvaltere som ikke følger samme prinsipper, vil risikere å miste forvaltningsoppdraget fra stiftelsen hvis de ikke kan presentere en konkret tiltaksplan for å løse problemene eller utøver aktivt eierskap mot relevante selskaper.
Dialog kan være mer ressurskrevende enn salg eller utelukkelse, men synes også å være en effektiv måte en aktør som stiftelsen kan endre forvalters holdning og investeringer på.
Stiftelsen jobber også for kjønnsbalanse og mangfold hos alle forvaltere som benyttes fordi det gir de beste økonomiske resultatene over tid. Stiftelsen tar opp spørsmålet med alle forvaltere og vurderer deres tilnærming. Gjensidigestiftelsen har i tillegg signert «Kvinner i Finans Charter» i Norge.
Stiftelsen har som overordnet strategisk mål at investeringsporteføljen bidrar til oppnåelse av Parisavtalen. Stiftelsen søker derfor å måle andelen av investeringsporteføljen som følger en vitenskapelig forankret bane mot netto-nullutslipp innen 2050.
I tillegg beregnes investeringsporteføljens totale CO2-utslipp, samt hvilke investeringer som bidrar mest til reduksjon av utslippene, for å synliggjøre utviklingen av utslipp over tid.
Basisåret er 2022, som blir referanseår for fremtidige måling og rapportering.
6.4.4. Eierskapet i Gjensidige Forsikring ASA
Gjensidige skal gjennom sin virksomhet bidra med tiltak som fremmer FNs bærekraftsmål.
Det betyr at Gjensidiges aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi, for å sikre at fremtidige generasjoner får de samme muligheter som i dag til å tilfredsstille sine behov. Gjensidiges styrevedtatte mål for bærekraftsarbeidet har fokus på tre områder: et tryggere samfunn, redusert CO2-intensitet og ansvarlige investeringer. Selskapet har ambisiøse mål og arbeider aktivt med tiltak. Stiftelsen henviser til selskapets egen rapportering for detaljer.
6.4.5. Måling av internt CO2-utslipp i stiftelsen
Stiftelsen har etablert et rapporterings-system som løpende måler internt klimagassutslipp i tonn CO2-ekvivalenter. Stiftelsens utslipp kommer i hovedsak fra reiseaktivitet og kontorlokaler. Stiftelsens utslipp fra interne aktiviteter ble redusert med om lag 16% fra 2022 til 2023.
6.5 Omdømme, deling av kunnskap og resultater
Gjensidigestiftelsen er blant stiftelsene i landet som får mest redaksjonell oppmerksomhet, og ble omtalt i 1 363 redaksjonelle artikler i 2023. I tillegg ble stiftelsen omtalt 3 564 ganger i poster på sosiale medier (facebook, Instagram, LinkedIn). Akkumulert rekkevidde i 2023 var litt over 25 millioner lesere/lyttere/seere i tradisjonelle medier, med rekkevidde på rundt 11 millioner i sosiale medier.
Årskonferansen er en viktig arena for kunnskapsdeling og synliggjøring av resultater, og denne ble gjennomført på Latter i mai 2023. Nær 600 deltakere, hvorav godt over 150, deltok digitalt. Totalt har opptaket fra Årskonferansen blitt vist 1500 ganger i etterkant.
Stiftelsen deltok også med flere arrangementer under Arendalsuka, blant annet knyttet til satsingen på Trygg By Norge. Arendalsuka er en viktig arena for deling av kunnskap.
6.6 Prosesseffektivisering
En av stiftelsens strategiske ambisjoner er ål være fleksible og kostnadseffektive. Det er utledet flere mål til denne ambisjonen, der det ene er å effektivisere samhandling og arbeidsprosesser, herunder å gjøre søknadsprosessen for utdelinger enklere og mer effektiv.
Med dette som formål, ble PROSIT-prosjektet (forkortelse for PROSess og InformasjonsTeknologi) etablert i andre kvartal 2023.
Prosjektets overordnede må er å øke og synliggjøre effekten av stiftelsens utdelinger, gjøre søknads- og utdelingsprosessen enklere, brukervennlig, effektiv og kunnskapsdrevet.
Resultatmål:
- Ta i bruk dataplattform for resultatmåling og formidling
- Migrere til skyløsning, som har en moderne og skalerbar forvaltningsmodell
- Lage en brukervennlig og universelt utformet søkerportal med godt design og innhold
- Tydelig kommunikasjon med riktig tone og på rett sted
Det har gjennom hele prosjektet vært fokus på å etablere en god dataarkitektur for å sikre høy datakvalitet, ytelse, konsistens og skalerbarhet på en kostnadseffektiv og trygg måte. Prosjektet kan beskrives som komplekst, med mange involverte og høyt arbeidstempo. Ny søkerportal ble tilgjengeliggjort den 1. februar 2024, i henhold til planen. Stiftelsen vil videreutvikle løsningen i 2024 for å bidra til ytterligere effektivitet i saksbehandling og styrket analyse og rapportering.
