Årsrapport

Utlysningen «Noe å glede seg til i sommer» ble gjennomført for tredje gang i 2022 og hadde søknadsfrist 1. mars. Formålet med utlysningen var at flere skal få delta i organiserte og uorganiserte fritidstilbud i lokalmiljøet, som deltakere og som frivillige. Også dette året var det mulig å søke om midler til å tilby sommerjobber for ungdom for å delta i planlegging og gjennomføring av aktiviteter for andre barn og ungdommer. Det kom inn 666 søknader med en søknadssum på 120,8 millioner kroner. Av disse var 50 vurdert som uaktuelle (7,5 %). Det ble innvilget 364 søknader med en totalsum på 67,2 millioner kroner. Totalt ble 59,1 % av aktuelle søknadene innvilget med 60,2 % av totalt søkebeløp. Resultatet av utlysningen ble at 155 400 barn og ungdom fikk et aktivitetstilbud, 3 816 ungdommer fikk sommerjobb og totalt ble det 6 813 dager med aktiviteter over hele landet. Alle kundevalgte deltok i innstillingsarbeidet. Gjennom formålet, prioriteringene i kriteriene og gjennom spørsmålsstilling i søknadsskjemaet skal utlysningen bidra til bærekraftsmålene 10.2 (sosial inkludering av alle), 3.4 (fremme livskvalitet og mental helse) og 17.17 (samarbeid for å nå målene). Utlysningen handler også som unge i arbeid, mål 8.6.

Utlysningen «Aktiv fritid for alle» ble gjennomført for andre gang, og hadde søknadsfrist 15. september. Formålet med utlysningen var at flere skal få delta i organiserte fritidstilbud i lokalmiljøet, som deltakere og frivillige. Det kom inn 1 720 søknader med en søknadssum på totalt 369 millioner kroner. Av disse ble 320 søknader vurdert som uaktuelle (18,6 %). Det ble innvilget 692 søknader med en totalsum på 124,2 millioner kroner. Av disse var 116 tildelinger gjennom tilleggsbevilgningen til flyktningtiltak. Totalt ble 49,4 % av aktuelle søknadene innvilget med 41,6 % av totalt søkebeløp. Alle kundevalgte deltok i innstillingsarbeidet. Det er gjort et betydelig arbeid for å sikre flest mulig aktuelle søknader.

Gjennom formålet, prioriteringene i kriteriene og gjennom spørsmålsstilling i søknadsskjemaet skal utlysningen bidra til bærekraftsmålene 10.2 (Sosial inkludering av alle), 3.4 (fremme livskvalitet og mental helse) og 17.17 (samarbeid for å nå målene). Valgkretsene kunne selv avgjøre hvor mye av deres forhåndstildelte ramme som skulle tildeles i de to utlysningene.

Satsingen «Trygg by Norge» skal bidra til å forebygge hat, vold og radikalisering i norske byer og kommuner. Arbeidet startet i 2020. Styret har i alt avsatt 35 millioner til satsingen, som er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, organisasjonen Nordic Safe Cities, tolv norske kommuner og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. Nordic Safe Cities var første et prosjekt under Nordisk ministerråd, men ble fra 2019 en medlemsorganisasjon for nordiske byer, kommuner og andre interesserte instanser, for eksempel stiftelser. Opprinnelig var ti norske kommuner med i nettverket - Arendal, Bærum, Fredrikstad, Haugesund, Kristiansand, Larvik, Oslo, Sarpsborg, Skien, Stavanger, men høsten 2022 sluttet også Bodø og Tromsø seg til. Alle de ti opprinnelige kommunene har pågående prosjekter, hvorav seks fikk ny eller forlenget støtte i 2022. Kommunene som mottar midler fra stiftelsen forplikter seg til å samarbeide med minst én frivillig organisasjon, dele kunnskap og delta i nettverksaktiviteter. Det ble gjennomført én stor nettverkssamling i august 2022 som samlet rundt 100 deltakere tilknyttet satsingen, inkludert representanter fra sentrale fagmiljø og nasjonale myndigheter. Deltakerne samarbeider på tvers av kommunene og har hatt jevnlige digitale møter. I 2022 startet arbeidet med en ny algoritme som kan identifisere språklige angrep og hatytringer i store mengder norsk tekst. Det ble avsatt opptil 5,4 millioner for å gjennomføre mest omfattende undersøkelsen av kommentarer på Facebook-sidene til norske politikere, medier, offentlige personer og offentlige debattsider, samt tilsvarende lokale analyser i opptil tre pilotkommuner. Kristiansand kommune meldte sin interesse som pilotkommune, og er i gang med analyser av språklige angrep og hatytringer lokale. Det skal også utvikles metoder for å forebygge og dempe språklige angrep og hatytringer i de digitale rom. Det gjennomføres tilsvarende analyser og utprøving av tiltak i Malmø og Aalborg. Prosjektet er banebrytende i europeisk sammenheng og har skapt stor interesse i kommunene og i en rekke fagmiljøer. 

I 2022 pågikk arbeid med en evaluering som ser på virkninger av og beste praksis for drift av utstyrssentraler. Evalueringen gjennomføres av NORCE og Institutt for samfunnsforskning. Det ble avsatt 2 millioner kroner til dette arbeidet i 2021 og to rapporter forventes publisert i 2023.

Juleaksjonen ble gjennomført for ellevte gang i 2022 med en ramme på 15 millioner kroner, inkludert midler til å gjennomføre en ekstern evaluering av aksjonen. Formålet med aksjonen er å bidra til at barn i familier med ulike utfordringer hjemme får oppleve en «helt vanlig jul». Organisasjonene som ble tildelt til sammen 15 millioner kroner var Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Norges Røde Kors, Blå Kors Norge, Krisesentersekretariatet og Home Start Norge. Disse organisasjonene har vært samarbeidspartnere i flere år og har nådd stadig flere barn. I 2022 ble rundt 25 000 barn nådd gjennom tiltakene. Juleaksjonen avvikles i sin nåværende form basert på innsikt i evalueringen som ble gjennomført av Proba samfunnsanalyse. Arbeidet med å vurdere endringer i Juleaksjonen ble startet ved årsskiftet.

Gjensidigestiftelsen har siden 2017 samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse for å realisere prosjekter i satsingen «Livsløpsprogrammet». Programmet har som formål å bidra til å forebygge, hindre og avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn. Målgruppene for de ulike prosjektene som gjennomføres er ansatte ved helsestasjoner, fødeavdelinger og barnehager. Målet er at universelle tiltak rettet mot barn og vordende og nybakte foreldre skal forebygge uheldige hendelser, og øke handlingskompetanse for å ta grep når det er påkrevd. Fra 2017 til 2022 er det tildelt 39 millioner kroner til Livsløpsprogrammet. Til nå har flere enn 800 barnehager, og nesten 90% av fødeavdelinger og helsestasjoner gjennomført opplæringen og tatt i bruk materiellet og kursene som tilbys av Stine Sofies Stiftelse. I 2022 ble det startet opp et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Studien skal blant annet se på endring hos foreldre som resultat av økt kunnskap, økt bevissthet rundt foreldrerollen og bedret stressnivå. Stine Sofies Stiftelse har tidligere rapportert om at i Bodø resulterte opplæringen av barnehageansatte til en tredobling av henvendelser og bekymringsmeldinger til barnevernets vakttelefon. I desember 2022 ble det tildelt ytterligere 27,7 millioner til forsterkning og utvikling av nye delprosjekter i Livsløpsprogrammet frem mot 2026, deriblant utvikling av opplegg tilpasset skolearenaen, etablering av modell for familiegrupper i hjemkommunene, samt videreføring av banebrytende forskning på konsekvenser for de utsatte barna.

«Trygg på trening» med Redd Barna 2020-2022 har som formål å bidra til at trenere, ledere og frivillige i norsk idrett får økt kunnskap om å forhindre seksuelle overgrep og vold mot barn. Satsingen er tildelt 8,15 millioner kroner. Hittil har Redd Barna fått avtale med 11 særforbund om å utvikle kurs og opplæring og besøker fem idrettskretser i året. Flere andre aktører er involvert i satsingen, bl.a. Norway Cup, Sunn Idrett og Av og til. Første fase i følgeforskningen av prosjektet ble ferdig ved årsskiftet.

Satsingen «Unge og psykisk helse» har en ramme på 25 millioner kroner over 3-5 år. Satsingen har som formål å styrke unges psykiske helse blant annet gjennom forebyggende tiltak i frivillige organisasjoner som jobber med temaet, og ved å bidra til læring og samhandling mellom organisasjonene. Det ble i 2022 bevilget 6,8 millioner kroner til Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus og det treårige prosjektet Inkluderende datakultur – digital fritid for alle. Følgeforskning gjennomføres som en del av prosjektet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA OsloMet. Digital fritid er viktig for dagens unge, og målet med dette prosjektet er å bygge kunnskap om denne arenaen. Det ble videre gjennomført en møteplass kalt Psykt viktig! i samarbeid med Gjensidige Forsikring og Rådet for psykisk helse på Hotell The Hub i Oslo. Hensikten med møteplassen var å legge til rette for læring og god samhandling mellom frivillige organisasjoner som er engasjert på feltet unge og psykisk helse. Representanter fra rundt 20 organisasjoner deltok i tillegg til ansatte fra Gjensidigestiftelsen og Gjensidige Forsikring.

Gjensidigestiftelsen har et 5-årig samarbeid (2018-2023) med Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) med en ramme på 40 millioner kroner. SEFALs mål er å innarbeide fysisk aktivitet som et didaktisk metodevalg i den norske skolen slik at skoler i større grad tar i bruk fysisk aktivitet i læringssituasjoner. SEFAL ønsker å bidra til en mer kunnskapsbasert skole med utgangspunkt i erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjektet Active Smarter Kids (ASK). Senteret er etablert og tilknyttet Høgskulen på Vestlandet, og har utviklet både videreutdanning med studiepoeng og etterutdanningsløp for fysisk aktiv læring. Per oktober 2022 har 1350 lærere og 72 skoler vært med på SEFAL sin kompetanseheving i fysisk aktiv læring, og det er publisert en rekke fagartikler om metodikken. Prosjektsamarbeidet avsluttes sommeren 2023.

Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus fikk i 2022 tildelt 3,2 millioner kroner til det ettårige forprosjektet «Fritidsklubbløftet». Fritidsklubbene skiller seg fra andre fritidsaktiviteter fordi de når ut til flere med lav sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn og sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Fritidsklubb er en fritidsaktivitet med få barrierer for deltakelse. Tilbudet er gratis, aktivitetene formes av de unge selv, og ansatte ungdomsarbeidere med kompetanse på barn og unge bidrar til trygghet. Forprosjektet skal kartlegge fritidsklubbenes rolle, betydning og potensiale, og samle myndigheter, beslutningstakere, ungdom, stiftelser, og andre relevante aktører til medvirkning. Gjennom å systematisere kunnskap og innspill, skal det lages et rammeverk for fritidsklubb som kan være utgangspunktet for et nasjonalt løft. Forprosjektet skal gjennomføres i 2023.

Prosperastiftelsen og Gjensidigestiftelsen har samarbeidet i flere år om å støtte frivillige og ideelle organisasjoner med kompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjonsutvikling, jus med mer. I 2022 fikk 23 frivillige organisasjoner bistand fra 133 frivillige konsulenter fra Prospera som bidro med 7980 timers innsats.

Matsentralen Norge mottok 15 millioner kroner i 2020 for å gjennomføre prosjektet «Matsentralen – vekst for miljøet og for vanskeligstilte 2020-2023». I 2022 har alle landets matsentraler fått styrket interntransporten som har gitt dem økte muligheter til å hente større volumer av overskuddsmat og tildele mer til samarbeidende organisasjoner. Matsentralen Norge har utviklet felles opplæringsmateriell og arbeidet med profesjonalisering av den totale driften. Økte matpriser og økte levekostnader rammer stadig flere. Folk som tidligere fikk det til å gå rundt fra måned til måned sliter og stadig flere trenger mathjelp. I 2022 ble prosjektet «Kjøkken» startet, og er et samarbeidprosjekt mellom Norges Gruppen, Unikum avdeling Unimat og Matsentralen Oslo. Prosjektet går ut på å lage næringsrike ferdigretter som omfordeles videre til mennesker i vanskelig situasjon. Totalt ble det reddet nesten 5000 tonn mat som tilsvarer 10 millioner måltider. Utdelingen ble gjennomført av 480 mottakerorganisasjoner og 226 leverandører bidro med varer til utdelingen.

I satsingen «Bedre lokal beredskap» samarbeider stiftelsen med Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Formålet med satsingen er å styrke det lokale redningsfaglige arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. I 2020 bevilget stiftelsen 54 millioner kroner som FORF har viderefordelt til de åtte medlemsorganisasjonene. Midlene skal gå til rekrutteringsarbeid, standardisering og innkjøp av utstyr og materiell, kompetansehevende tiltak samt forsøksvirksomhet og innovasjon. I forbindelse med satsingen har kundevalgte fått jevnlig informasjon og deltatt på både øvelser, kurs, webinarer og fått innblikk i frivillig redningsarbeid og samvirkemodellen. Administrasjonen har hatt jevnlige statusoppdateringer med FORF og deltatt på enkelte konferanser og fagsamlinger.

Økt tilstrømming av flyktninger fra Ukraina i 2022 resulterte i en ekstra avsetning på 20 millioner kroner i 2022 i tillegg til den allerede avsatte årsrammen for utdelinger. Gjensidigestiftelsen bidro med 29 millioner kroner totalt til landsomfattende frivillige organisasjoner med bredt nedslagsfelt og som raskt kunne sette i gang aktivitets- og inkluderingstiltak for flyktninger og asylsøkere. De syv organisasjonene som mottok midler fra Gjensidigestiftelsen var Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norges idrettsforbund, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Organisasjonene når ut til mange og har lang erfaring med å legge til rette for gode inkluderingstiltak. Midlene som er tildelt går til aktivitetstiltak, inkluderingstiltak, personlig utstyr slik at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, koordinering og finansering av lokale aktivitets- og inkluderingstiltak og rekruttering, opplæring og kvalitetssikring av frivillige. Organisasjonene melder at det er stor innsatsvilje hos de frivillige rundt om i landet. Samarbeidet på tvers av organisasjonene har blitt styrket, det gjelder også samarbeidet mellom de frivillige og det offentlige på dette feltet. I tillegg til midlene som gikk til de landsomfattende tiltakene, har flyktningtiltak lokalt fått støtte på fem millioner kroner gjennom utlysningen Aktiv fritid for alle.

«Sammen redder vi liv» er en stor dugnad som frivillige organisasjoner, helsemyndighetene og Gjensidigestiftelsen har arbeidet med siden 2017. Stiftelsen har totalt bevilget 80,9 millioner kroner til dugnaden som har til formål å redde 200 flere liv hvert år gjennom styrket førstehjelpskunnskap i befolkningen. I 2022 ble det gitt ny støtte til Ida Eides Minnefond på 3,3 millioner kroner. De bidrar med førstehjelpskurs og hjertestartere til frivillige lag og organisasjoner over hele landet. I tillegg ble det brukt midler til markedsføring av Sammen redder vi liv-dugnaden i samarbeid med P4 Sommerturne. I perioden 29. juni til 18. juli fikk 17 kystbyer besøk av P4 sammen med lokale frivillige fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp og LHL med opplæring av livreddende førstehjelp som prioritert tiltak. Verdens hjertestarterdag ble også dette året markert i form av ulike kommunikasjonstiltak, lokalt og nasjonalt. Dagen ble markert i samarbeid med Norges Fotballforbund der arenaen var tre utvalgte tippeligakamper i Oslo, Trondheim og Stavanger. Lærdal Medical AS, frivillige fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, og LHL bidro med opplæring på disse fotballarenaene.
Gjensidigestiftelsen inngikk et samarbeid med Laerdal Medical AS for å utbre kurset «Lær HLR på 123» og støttet arbeidet med 1 million kroner. Kurset er lett tilgjengelig på internett og er rettet mot alle som ønsker å få grunnleggende kunnskap om hjerte- og lungeredning på enkel måte. Kurset gjennomføres på kun 15 minutter ved hjelp av egen mobiltelefon og en pute. Så langt har 4000 gjennomført kurset.

God bærekrafts-rapportering er viktig for at våre interessenter skal kunne vurdere påvirkningen stiftelsen har på miljø og klima, økonomi og sosiale forhold. Stiftelsens strategi for 2021-2025 har fire tydelige mål for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling.

Stiftelsen skal bidra til oppnåelse av nasjonale bærekraftmål gjennom utdelingsarbeid. Investeringsporteføljen skal bidrar til oppnåelsen av Parisavtalen. Internt klimaavtrykk skal reduseres med 25% innen utgangen av 2025 og til sist så skal stiftelsen påvirke til et bærekraftig Gjensidige Forsikring gjennom møter og formell eierstyring.

En av stiftelsens strategiske ambisjoner er å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. For kapitalforvaltningen innebærer dette at ingen av stiftelsens investeringer skal bidra negativt til FNs bærekrafts-mål.

For å sikre at investeringene ikke bidrar negativt til bærekrafts-målene skal alle stiftelsens investeringer følge et sett med retningslinjer for ansvarlige investeringer. Retningslinjene er utarbeidet basert på stiftelsens formål og samfunnsoppdrag.

Internasjonale kriterier og retningslinjer som vektlegges er UN Global Compact, FNs menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, samt PRI som er et FN-støttet internasjonalt nettverk av finansinstitusjoner som promoterer bærekraftige investeringer. Stiftelsen anerkjenner også arbeidet som gjøres av Statens Pensjonsfond Utlands etikkomité og overvåker investeringsporteføljen og følger opp selskaper som er på SPUs offisielle ekskluderingsliste.

Dersom stiftelsen oppdager kritikkverdig adferd blant selskapene i investeringsporteføljen, vil stiftelsen kontakte forvalter for å oppnå dialog. Dermed får forvalter mulighet til å rette opp i brudd på stiftelsens retningslinjer. Stiftelsens fokus og mål er positiv endring. Forvaltere som ikke følger samme prinsipper, vil risikere å miste forvaltningsoppdraget fra stiftelsen hvis de ikke kan presentere en konkret tiltaksplan for å løse problemene eller utøver aktivt eierskap mot relevante selskaper.

Dialog kan være mer ressurskrevende enn salg eller utelukkelse, men synes også å være en effektiv måte en aktør som stiftelsen kan endre forvalters holdning og investeringer på.

Stiftelsen jobber også for kjønnsbalanse og mangfold hos alle forvaltere som benyttes fordi det gir de beste resultatene over tid. Stiftelsen tar opp spørsmålet med alle forvaltere og vurderer deres tilnærming. Gjensidigestiftelsen har i tillegg signert «Kvinner i Finans Charter» i Norge.

Stiftelsen har som overordnet strategisk mål at investeringsporteføljen bidrar til oppnåelse av Parisavtalen. Stiftelsen søker derfor å måle andelen av investeringsporteføljen som følger en vitenskapelig forankret bane mot netto-nullutslipp innen 2050.

I tillegg beregnes investeringsporteføljens totale CO2-utslipp, hvilke investeringer som bidrar mest til CO2-utslippene, samt for å synliggjøre utviklingen av utslipp over tid.

Basisåret er 2022, som blir referanseår for fremtidige måling og rapportering.

Med blikket rettet mot 2030, skal vi sammen med frivilligheten, myndighetene og andre med sammenfallende mål, skape utvikling og resultater.

Stiftelsens visjon er å bidra til gode liv i et trygt samfunn. Visjonen er, sammen med prioriterte temaer og overordnede mål, i tråd med mange av Norges mål for bærekraft. Disse har også en referanse til FNs 17 bærekraftsmål. Utdelingsarbeidets bærekraftsfokus skal komme til uttrykk i måten vi utformer kriterier og krav til søkere på, hvordan vi måler resultater og formidler hva vi står for. Følgende bærekraftsmål skal spesielt vektlegges:

3. God helse og livskvalitet

10. Mindre ulikhet

11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn

12. Ansvarlig forbruk og produksjon

16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

17. Samarbeid for å nå målene

Stiftelsen skal bruke bærekraftsmålene aktivt for å bevisstgjøre oss selv, søkere og samarbeidspartnere på hvilke prioriteringer som må gjøres i et bærekraftsperspektiv.

Gjensidige skal gjennom sin virksomhet bidra med tiltak som fremmer FNs bærekraftsmål.

Det betyr at Gjensidiges aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi, for å sikre at fremtidige generasjoner får de samme muligheter som i dag til å tilfredsstille sine behov. Gjensidiges styrevedtatte mål for bærekraftsarbeidet har fokus på tre områder: et tryggere samfunn, redusert CO2-intensitet og ansvarlige investeringer. Noen av målene vil støtte flere fokusområder. Eksempelvis vil arbeid med skadeforebygging bidra til måloppnåelse både for et tryggere samfunn og redusert CO2-intensitet ved at det blir færre skader.

Stiftelsen har i 2022 (basisår/referanseår) etablert et rapporterings-system som løpende måler internt klimagassutslipp i tonn CO2-ekvivalenter. En CO2-ekvivalent er en enhet som benyttes for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klimaet. Senere års utvikling i utslipp vil måles mot basisåret 2022. Likeledes vil kunnskapen om, og årsakene til egne utslipp, være en viktig innsikt når tiltak for å redusere utslipp skal besluttes.