6. Resultater og verdier skapt i 2024
6.1 Eierskap og kundeutbytte
Gjensidiges resultat for 2024 ble igjen preget av høye skadeutbetalinger, men etter et svært godt Q4-resultat endte selskapet med et resultat før skatt på 6,8 milliarder kroner, noe som var 5,8 % høyere enn hva markedet forventet(konsensus). Solid underliggende drift og premievekst på 11,2 % (lokal valuta) ga et forsikringsresultat på 5,5 milliarder kroner. Markedsverdien på stiftelsens aksjepost utgjorde 62,5 milliarder kroner ved årsslutt, mot 58,4 milliarder året før. Gjensidigestiftelsen mottok et ordinært aksjeutbytte på 2,7 milliarder kroner for 2023, og etter vedtak i generalforsamlingen ble det for 14. år på rad videreformidlet kundeutbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. I 2024 var det 889.000 kunder som mottok kundeutbytte. I snitt utgjorde dette 11,1 prosent av innbetalt premie. 1.265 kunder valgte å la pengene være igjen i stiftelsen til bruk for lokale utdelinger. Dette beløpet utgjorde 672.500 kroner.
6.2 Kapitalforvaltning
Stiftelsens investeringsportefølje består av en global og diversifisert portefølje innen aksjer, renter, private equity og eiendom i henhold til rammer satt av styret i kapitalforvaltningsstrategien. Stiftelsen investerer hovedsakelig i fond eller fondslignende strukturer. Fondsplasseringene gir avkastning, renter og utbytter som anses å være inntekter fra en passiv kapitalforvaltning tilpasset stiftelsens formål. Stiftelsen driver ikke med handler i enkelte verdipapirer for kortsiktige gevinster, som ville vært å anse som aktiv kapitalforvaltning. Forvaltningen utføres på en slik måte at langsiktigheten ivaretas, at det er en god diversifisering, samt fokus på nedsidebeskyttelse og kapitalbevaring.
2024 ble det andre året på rad med meget sterk avkastning for globale aksjer, hvor USA utmerket seg som den beste regionen målt i lokal valuta. IT- og telekomsektorene leverte de beste resultatene. Sterkere vekstutsikter, særlig i USA, kombinert med en nedgang i inflasjonen la grunnlaget for rentekutt fra sentralbankene. Dette sammen med sterke selskapsresultater, har bidratt til det solide aksjemarkedet. Norske aksjer leverte også et solid år i 2024. Eiendomsmarkedet ser ut til å ha stabilisert seg og nærmer seg normaliserte avkastningstall for året, og bedret seg spesielt mot slutten av 2024. Private Equity er i likhet med 2023 preget av et svakere transaksjonsmarked, men som i eiendomsmarkedet synes det å være en bedring i transaksjonsmarkedet for Q3 og Q4 2024. Renter hadde et svært godt år og spesielt høyrenteinvesteringer leverte god risikojustert avkastning.
Stiftelsens avkastning endte på 11,1% for 2024. Investeringsporteføljen utgjorde ved årsslutt 35 milliarder kroner.
6.3 Utdelinger
Aktiviteter knyttet til utdelinger og samfunnsnyttige formål er basert på prinsipper og prioriteringer som samsvarer med stiftelsens strategi. Langtidsplanen for utdelinger frem til 2030 ble godkjent den 30. august 2022. Målet er å bidra til at flest mulig kan leve gode liv i et trygt samfunn gjennom utvikling og resultater på følgende områder:
- Gode og inkluderende lokalsamfunn
- God psykisk og fysisk helse
- God beredskap – forebygge, redde liv og verdier
Gjensidigestiftelsen mottok 3375 søknader med en søknadssum på 695 millioner kroner til to åpne utlysninger i 2024. Totalt ble det tildelt 175 millioner kroner til 986 prosjekter gjennom disse utlysningene. I tillegg ble ti prosjekter tildelt 321 millioner kroner gjennom søknader og stiftelsens egne satsinger.
6.3.1 Gode og inkluderende lokalsamfunn
Noe å glede seg til i sommer
Utlysningen «Noe å glede seg til i sommer» ble gjennomført for femte gang i 2024 og hadde søknadsfrist 1. mars. Formålet var at flere barn og ungdom deltar i sommeraktiviteter og/eller får sommerjobber. Også dette året var det mulig å søke om midler til å tilby sommerjobber for ungdom for å delta i planlegging og gjennomføring av aktiviteter for andre barn og ungdommer.
Det kom inn 1052 søknader, hvorav 392 prosjekter ble innvilget, noe som utgjør 42,7 % av søknadene innenfor formålet. Prosjektene varierte fra lokale aktiviteter til nasjonale initiativer, og involverte alt fra idrett og kultur til friluftsliv og miljøvennlige tiltak.
Agenda Kaupang og Ideas2evidence har evaluert Gjensidigestiftelsens utlysning "Noe å glede seg til i sommer" for perioden 2023–2024. Evalueringen fokuserte på tre hovedspørsmål: treffsikkerhet i utforming og forvaltning, tilskuddsmottakernes bidrag til måloppnåelse, og ordningens virkninger i tråd med målsettingene.
Rapporten viser at tilskuddsordningen har hatt en betydelig positiv effekt. I perioden 2021-2024 støttet ordningen årlig mellom 350 og 416 prosjekter, med et gjennomsnitt på 126 000 barn og unge som deltok i aktivitetene hvert år. Dette tilsvarer omtrent 15 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen i skolealder. Aktivitetene inkluderte idrett, friluftsliv, kultur og sosiale møteplasser, og tilskuddet muliggjorde aktiviteter som ellers ikke ville blitt gjennomført.
Evalueringen fremhever også at tilskuddsordningen har bidratt til å skape sommerjobber for ungdom. I perioden 2021-2024 fikk i snitt 4 300 ungdommer sommerjobb årlig, med en økning i antall dagsverk fra 22 000 i 2021 til 34 000 i 2024. Sommerjobbene ga ungdom verdifull arbeidserfaring, mestring og økt selvtillit.
Til tross for suksessen, identifiserer rapporten også forbedringspotensial, som stiftelsen vi ta hensyn til i videre arbeid. Rapporten anbefaler bedre samarbeid med kommuner og utvikling av prioriteringskriterier for å nå ut til sårbare grupper.
Aktiv fritid for alle
Utlysningen «Aktiv fritid for alle» ble gjennomført for fjerde gang i 2024, med søknadsfrist 1. september. Formålet med utlysningen var å gi flere muligheten til å delta i organiserte fritidstilbud i lokalmiljøet og engasjere seg som frivillige.
Det kom inn 2 323 søknader, med et samlet søkebeløp på 516,6 millioner kroner. Av disse var 400 søknader (17 %) utenfor formålet. Det gjennomsnittlige søkebeløpet var 222 395 kroner.
Styret tildelte totalt 104,1 millioner kroner til 594 prosjekter gjennom Aktiv fritid for alle 2024.
Prospera
Prosperastiftelsen og Gjensidigestiftelsen har samarbeidet siden 2015 om å støtte frivillige og ideelle organisasjoner med kompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjonsutvikling, jus med mer. I 2024 fikk 16 frivillige organisasjoner bistand fra 95 frivillige konsulenter fra Prospera som bidro med 5593 timers innsats. Organisasjonene som har fått hjelp representerer hele bredden av frivilligheten. Samarbeidet med Prospera som gjelder for perioden ut 2026 vil bidra til utvikling og kompetanseheving for totalt 48 organisasjoner.
Trygg by Norge
Satsingen «Trygg by Norge» startet i 2020 og skal bidra til å forebygge hat, vold og radikalisering i norske byer og kommuner. Styret avsatte i 2024 25 millioner kroner for å fortsette og videreutvikle satsingen for 2024 og 2025. Trygg by Norge er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordic Safe Cities, tolv norske kommuner og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner.
Kommunene som mottar midler fra stiftelsen forplikter seg til å samarbeide med minst én frivillig organisasjon, dele kunnskap og delta i nettverksaktiviteter. Det ble gjennomført én stor nettverkssamling i mai 2024 som samlet kommunene, sivilsamfunnet samt representanter fra sentrale fagmiljø, Ekstremismekommisjonen og nasjonale myndigheter.
Rapporten som oppsummerte resultater, læringer og veien videre i Trygg by Norge ble ferdigstilt i forkant av nettverkssamlingen (last ned rapporten her). I 2024 avsluttet mange av kommunene prosjektene sine, og la planer for hvordan utvikle og forbedre arbeidet basert på erfaringene som var gjort.
Deltakerne samarbeider på tvers av kommunene, hatt jevnlige digitale møter og fått faglig oppfølging fra Nordic Safe Cities.
6.3.2 God psykisk og fysisk helse
Et løft for fritidsklubbene
Fritidsklubb er en fritidsaktivitet med få barrierer for deltakelse. Fritidsklubber skiller seg fra andre fritidsaktiviteter fordi de når ut til flere med lav sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn og sosialt svake relasjoner til skole og foreldre.
I 2023 støttet Gjensidigestiftelsen organisasjonen Ungdom og Fritid med 3,2 millioner kroner til gjennomføring av forprosjektet Fritidsklubbløftet. Forprosjektet ble gjennomført i bredt samarbeid mellom myndigheter, embetsverk, næringsliv, organisasjoner, ungdom, forskere og kommunalt ansatte. Funn og anbefalinger for å styrke fritidsklubbfeltet ble samlet i et rammeverk/rapport som ble lansert våren 2024.
I juni 2024 vedtok Gjensidigestiftelsen en søknad fra Ungdom og Fritid på 270 millioner kroner til en 5-årig satsing kalt Et løft for fritidsklubbene. I løpet av prosjektperioden skal det etableres 25 nye fritidsklubber i Norge, 250 fritidsklubber skal få økt kvalitet, 2000 klubbansatte skal få et kompetanseløft. Klubbungdom sine behov skal løftes, og fritidsklubbenes omdømme skal bedres lokalt og nasjonalt. Det er et mål at Gjensidigestiftelsen sitt løft skal «call to action» og mobilisere både offentlige og private krefter for å sikre en varig styrking av fritidsklubbløftet.
Her kan du se en video fra lanseringen av Fritidsklubbløftet foran Stortinget.
Flyktningtiltak
Som respons på den økte tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina i 2022, bevilget Gjensidigestiftelsen 29 millioner kroner til landsdekkende frivillige organisasjoner som raskt kunne iverksette aktivitets- og inkluderingstiltak for alle grupper flyktninger og asylsøkere. I 2024 ble det bevilget ytterligere 20 millioner kroner, noe som bringer den totale støtten opp til 49 millioner kroner.
Den store tilstrømningen av flyktninger har ført til en betydelig økning i henvendelser til de frivillige organisasjonene. Gjennom sitt arbeid lokalt bidrar organisasjonene til integrering og sikrer at flyktningene blir møtt på en best mulig måte.
Midlene er fordelt på syv organisasjoner: Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norges Idrettsforbund, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening.
Naturglede
Satsingen Naturglede ble på vedtatt som en tredelt satsing med delmål som vil bidra til at flere bruker naturen for læring, mestring, opplevelser og sosiale fellesskap. Den samlede bevilgningen var på 200 millioner kroner. I 2024 arbeidet stiftelsen med sine samarbeidspartnere om organisering og konkretisering av arbeidet med del 2 «Trygg tilgang til natur» og del 3 «Naturen som læringsarena». Del 1 var utlysningen «Aktiv i naturen» som ble gjennomført som startskudd for Friluftslivets år 2025. Totalt 50 millioner ble tildelt til 9 nasjonale organisasjoner med prosjekter over hele landet.
Tildelingen var komplementær til Klima- og miljødirektoratets sin utlysning i samme periode og formålet var å bidra til økt deltakelse på aktiviteter i nærnatur. Et omfattende forskingsprosjekt ble også igangsatt som delprosjekt i del 3 «Naturen som læringsarena». Under navnet NArENA (Natur som Læringsarena) skal en gruppe forskere i samarbeid med Norsk friluftsliv og Senter for læringsmiljø og atferdsforskning bidra til at flere som arbeider innen oppveksts- og utdanningsfeltet har kompetanse og gode metoder for å bruke naturen som arena for læring og mestring.
Her kan du se en kort film som beskriver de ulike elementene i Naturgledesatsingen.
Juleaksjonen
Formålet om å skape gode opplevelser i julehøytiden for barn i familier med ulike utfordringer hjemme var også aktuelt i 2024. Målsettingen ble utvidet til å gjelde tilrettelegging for varig deltakelse på fritidsarenaer også i vintersesongen.
Samarbeidspartnerne Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Norges Røde Kors, Blå Kors Norge, Krisesentersekretariatet og Home Start Norge ble tildelt totalt 21,1 millioner. Disse organisasjonene har vært samarbeidspartnere i flere år og har kunnskap og tiltak knyttet til målgruppen.
Livsløpsprogrammet
Gjensidigestiftelsen har siden 2017 samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse for å realisere prosjekter i satsingen Livsløpsprogrammet. Programmet har som formål å bidra til å forebygge og avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn.
Stine Sofie Foreldrepakke, som er et informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre, er nå i bruk på 502 helsestasjoner og 49 sykehus i Norge (92%). Det er rekruttert 321 ressurspersoner og gjennomført 50 opplæringsforedrag, som skal bidra til enda bedre implementering av tiltaket.
Stine Sofie Barnehagepakke, som skal sette barnehageansatte bedre i stand til å avdekke og handle ved bekymring om vold og overgrep mot barn, er nå innført i 1200 barnehager. I pågående forskning på barnehagepakken deltar 239 barnehager. Forskningsresultater legges fram i februar 2025.
I Stine Sofies Skolepakke som ble påbegynt i 2023, er det utviklet et solid innsiktsgrunnlag i samarbeid med både interne og eksterne ressurser. I den pågående fasen utarbeides tiltak for skolepakken, og pilotering er godt i gang på fire skoler i Kristiansand, i samarbeid med Kristiansand kommune. Videre er det etablert en metode for systematisk resultatmåling av piloteringen for å sikre kvalitet og effekt av tiltaket. Foreløpige funn er positive.
Aktivitetsalliansen
Aktivitetsalliansen er et felles kampanjesamarbeid mellom sju aktører som jobber for å legge til rette for mer fysisk aktivitet. Sammen med DNT, Skiforeningen, Syklistenes landsforbund, Virke Aktiv helse, Sportsbransjeforeningen og Roede, har Gjensidigestiftelsen siden 2012 bidratt med faglige tips og råd til befolkningen og politikere for å fremme bruken av fysisk aktivitet. I 2024 har alliansen spesielt jobbet med fysisk aktivitet som medisin og har bidratt med innspill til Folkehelsemeldingen og på flere stortingshøringer og arbeidsmøter. I tillegg har alliansen hatt arrangement på Arendalsuka og deltatt på flere faglige seminarer og konferanser som innledere og som fasilitator.
6.3.3 God beredskap – forebygge, redde liv og verdier
Bedre lokal beredskap
Gjennom satsingen «Bedre lokal beredskap» samarbeider stiftelsen med Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) for å styrke det lokale redningsarbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Siden oppstarten i 2020 har stiftelsen bevilget totalt 120 millioner kroner, som FORF har fordelt videre til sine åtte medlemsorganisasjoner.
Her kan du se en film som beskriver samarbeidet så langt.
I 2024 ble det bevilget 33 millioner kroner til satsingen. Midlene brukes til rekruttering, standardisering, innkjøp av utstyr og materiell, kompetansehevende tiltak samt forsøk og innovasjon, med mål om å styrke den frivillige redningstjenestens kapasitet og beredskap lokalt.
Bedre brannforebygging
I 2023 ble Brannvernforeningen tildelt 12 millioner kroner for å videreføre satsingen på brannvern i skolen og brannvernuka samt åpen brannstasjon i 2024-2025, en satsing som tidligere har blitt finansiert av ulike forsikringsselskap. Nøkkeltallene fra aktivitetene som ble gjennomført i 2024 viser god oppslutting om de ulike tiltakene.
- Over 150 000 personer deltok i ulike arrangementer og aktiviteter over hele landet.
- 500 skoler deltok i brannvernundervisning og praktiske øvelser, som bidro til å øke bevisstheten om brannsikkerhet blant barn og unge.
- Åpen brannstasjon: 200 brannstasjoner holdt åpent hus for publikum, og tilbød omvisninger, demonstrasjoner og opplæring i bruk av brannslukkingsutstyr.
- Medieomtale: Brannvernuka fikk bred dekning i media med over 300 artikler og innslag på TV, radio og nettaviser, som bidro til å spre kunnskap om brannvern til et bredt publikum.
- Lokale ildsjeler og frivillige organisasjoner arrangerte mer enn 450 brannvernsrelaterte aktiviteter, som økte engasjementet og bevisstheten om brannsikkerhet i lokalsamfunnene.
- Brannvernuka oppnådde stor suksess på sosiale medier med over 50 000 interaksjoner, delinger og likes, som bidro til å nå ut til en yngre målgruppe.
Trygghetstreff for eldre
De siste tre årene har Norske Kvinners Sanitetsforening arrangert over 100 trygghetstreff for hjemmeboende eldre. I mars 2024 styrket Gjensidigestiftelsen satsingen med en bevilgning på 10,9 millioner kroner, som sikrer videreføring og utvidelse av tiltaket.
Hvert trygghetstreff er et lokalt arrangement som skaper en sosial møteplass med fokus på brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Treffene gjennomføres av lokalforeningene i Norske Kvinners Sanitetsforening, i samarbeid med det lokale brannvesenet.
På trygghetstreffene gir brannvesenet målrettet informasjon om brannsikkerhet, med særlig vekt på tidlig varsling, fungerende røykvarslere og tiltak for økt egen sikkerhet ved brann. Ofte arrangeres også en slokkedemonstrasjon, der deltakerne får prøve brannslokkingsapparat i trygge omgivelser.
Målet er ikke bare å forebygge brannfare, men også å skape verdifulle sosiale møteplasser som bidrar til trygghet og fellesskap i lokalsamfunnet.
6.4 Bærekraft
6.4.1. Strategi med tiltaksplan
God bærekrafts-rapportering er viktig for at våre interessenter skal kunne vurdere påvirkningen stiftelsen har på miljø og klima, økonomi og sosiale forhold. Stiftelsens strategi for 2021-2025 har fire tydelige mål for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
Stiftelsen skal bidra til oppnåelse av nasjonale bærekraftsmål gjennom utdelingsarbeid. Investeringsporteføljen skal bidra til oppnåelse av Parisavtalen. Internt klimaavtrykk skal reduseres med 25% innen utgangen av 2025 og til sist så skal stiftelsen påvirke til et bærekraftig Gjensidige Forsikring gjennom møter og formell eierstyring.
6.4.2. Utdelingsarbeidet understøtter Norges bærekraftsmål
På utdelingsområdet er langtidsplanen frem mot 2030 bygget på FNs bærekraftsmål. Oversikten nedenfor viser hvilke tildelinger og tiltak som bidrar til oppnåelsen av bærekraftsmålene i Norge i 2024. Utdypende informasjon om noen av satsingene og tildelingene finnes i kapittel 6.3.
Prioriterte bærekraftsmål i langtidsplanen | Gjensidigestiftelsens satsinger og tildelinger |
3 - Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder Delmål 3.4: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet. |
|
10 – Redusere ulikhet i og mellom land Delmål 10.2: Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status |
|
11 – Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige Delmål 11.7: Innen 2030 sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom |
|
12 - Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre Delmål 12.5: Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk |
|
16 – Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer Delmål 16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn |
|
17 – Samarbeid for å nå målene Delmål 17.17: Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier |
|
6.4.3. Kapitalforvaltningsstrategi – retningslinjer for bærekraft og ansvarlige investeringer
For kapitalforvaltningen innebærer stiftelsens bærekraftambisjoner at ingen av stiftelsens investeringer skal bidra negativt til FNs bærekrafts-mål.
For å sikre at investeringene ikke bidrar negativt til bærekrafts-målene skal alle stiftelsens investeringer følge et sett med retningslinjer for ansvarlige investeringer. Retningslinjene er utarbeidet basert på stiftelsens formål og samfunnsoppdrag.
Internasjonale kriterier og retningslinjer som vektlegges er UN Global Compact, FNs menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, samt PRI som er et FN-støttet internasjonalt nettverk av finansinstitusjoner som promoterer bærekraftige investeringer. Stiftelsen anerkjenner også arbeidet som gjøres av Statens Pensjonsfond Utlands etikkomité og overvåker investeringsporteføljen og følger opp forvaltere som investerer i selskaper som er på SPUs offisielle ekskluderingsliste.
Dersom stiftelsen oppdager kritikkverdig adferd blant selskapene i investeringsporteføljen, vil stiftelsen kontakte forvalter for å oppnå dialog. Dermed får forvalter mulighet til å rette opp i brudd på stiftelsens retningslinjer. Stiftelsens fokus og mål er positiv endring. Forvaltere som ikke følger samme prinsipper, vil risikere å miste forvaltningsoppdraget fra stiftelsen hvis de ikke kan presentere en konkret tiltaksplan for å løse problemene eller utøver aktivt eierskap mot relevante selskaper.
Dialog kan være mer ressurskrevende enn salg eller utelukkelse, men synes også å være en effektiv måte en aktør som stiftelsen kan endre forvalters holdning og investeringer på.
Stiftelsen jobber også for kjønnsbalanse og mangfold hos alle forvaltere som benyttes fordi det gir de beste økonomiske resultatene over tid. Stiftelsen tar opp spørsmålet med alle forvaltere og vurderer deres tilnærming. Gjensidigestiftelsen har i tillegg signert «Kvinner i Finans Charter» i Norge.
Stiftelsen har som overordnet strategisk mål at investeringsporteføljen bidrar til oppnåelse av Parisavtalen. Stiftelsen søker derfor å måle andelen av investeringsporteføljen som følger en vitenskapelig forankret bane mot netto-nullutslipp innen 2050.
I tillegg beregnes investeringsporteføljens totale CO2-utslipp, samt hvilke investeringer som bidrar mest til reduksjon av utslippene, for å synliggjøre utviklingen av utslipp over tid.
Basisåret er 2022, som blir referanseår for fremtidige måling og rapportering.
6.4.4. Eierskapet i Gjensidige Forsikring ASA
Gjensidige skal gjennom sin virksomhet bidra med tiltak som fremmer FNs bærekraftsmål.
Det betyr at Gjensidiges aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi, for å sikre at fremtidige generasjoner får de samme muligheter som i dag til å tilfredsstille sine behov. Gjensidiges styrevedtatte mål for bærekraftsarbeidet har fokus på tre områder: et tryggere samfunn, redusert CO2-intensitet og ansvarlige investeringer. Selskapet har ambisiøse mål og arbeider aktivt med tiltak. Stiftelsen henviser til selskapets egen rapportering for detaljer.
6.3.5. Måling av internt CO2-utslipp i stiftelsen
Stiftelsen har etablert et rapporteringssystem som løpende måler internt klimagassutslipp i tonn CO2-ekvivalenter, hvor utslippene i hovedsak kommer fra reiseaktivitet og kontorlokaler.
Det har vært en endring av rapportering fra 2023 til 2024, hvor det nå også er rapportert utslipp på kjøp av romdøgn på hotell, som utgjør 0,5 tonn.
Til tross for dette har stiftelsens utslipp fra interne aktiviteter blitt redusert med om lag 6 prosent fra 2023 til 2024. Samlet reduksjon fra basisåret 2022 er på 20 prosent.
6.5 Omdømme, deling av kunnskap og resultater
Gjensidigestiftelsen fikk betydelig medieoppmerksomhet, med 1 011 omtaler i redaksjonelle medier i 2024. 611 omtaler var i nettmedier, 386 i trykte medier og 14 i kringkasting. Stiftelsen ble også omtalt 2485 ganger på sosiale medier (Facebook, Instagram, LinkedIn). Samlet akkumulert rekkevidde i 2024 var 29 millioner personer.
Årskonferansen er en viktig arena for kunnskapsdeling og synliggjøring av resultater, og denne ble gjennomført på Latter i mai 2024. Konferansen hadde nær 600 deltakere, hvorav godt over 150 deltok digitalt. Totalt har opptaket fra Årskonferansen blitt vist 1500 ganger i etterkant.
Stiftelsen deltok også med flere arrangementer under Arendalsuka, blant annet knyttet til satsingen på Trygg By Norge. Arendalsuka er en viktig arena for deling av kunnskap og synliggjøring av samarbeid.
6.6 Prosesseffektivisering og organisasjonsutvikling
En av stiftelsens strategiske ambisjoner er å være fleksible og kostnadseffektive. Det er etablert flere mål knyttet til denne ambisjonen, der det ene er å effektivisere samhandling og arbeidsprosesser, herunder å gjøre søknadsprosessen for utdelinger enklere og mer effektiv. Ny søkerportal for utdelinger ble tilgjengeliggjort for søkere den 1. februar 2024 og har gjort søknadsprosessen enklere og mer brukervennlig. Det ble foretatt endringer i administrasjonen i 2024 med en reduksjon i ledergruppen og gjennomført justeringer i organiseringen. Investering og eierskap er nå samlet i en avdeling, mens flere funksjoner, herunder økonomi og IKT er samlet i avdeling for virksomhetsstyring. Utdelingsavdelingen har blitt styrket gjennom at kommunikasjonsressursene nå er plassert i denne avdelingen, samt etablering av ny team-struktur.