Alle beslutninger og prioriteringer i Gjensidigestiftelsen skal baseres på faglige analyser og erfaringsbasert kunnskap. For å kunne ta veloverveide beslutninger knyttet til eierskap av Gjensidige, forvaltning av stiftelsens kapital og utdelinger til allmennyttige formål, må stiftelsens styre, generalforsamling og administrasjon ha god rolleforståelse og alltid være oppdatert på samfunnstrender, forsikringsbransjen, kapitalmarkedene og kapitalbehov. Det er også et mål at informasjon, kompetanse og kunnskap opparbeidet gjennom egen virksomhet deles med relevante mottakere.
4.1. Virksomhetsstyring
Stiftelsens virksomhetsområder ivaretar stiftelsens ulike formål og kontantstrømmer.
Eierskapet i Gjensidige skaper utbytte som videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge, etter fratrekk for kostnader og nødvendige avsetninger.
Resultatet av forvaltningen av stiftelsens investeringsportefølje skal både understøtte det langsiktige eierskapet, utdelingsarbeidet og driften av stiftelsen.
4.2. Eierskap og kundeutbytte
Stiftelsen skal utøve et langsiktig eierskap i Gjensidige. Da stiftelsen ble omdannet til finansstiftelse i 2010 og overtok alle aksjene i Gjensidige, ble det lagt vesentlig vekt på å etablere en kraftfull stiftelse med kapasitet til å delta i den videre utviklingen av selskapet. Stiftelsen eier i dag 311,2 millioner aksjer i Gjensidige, noe som utgjør en eierpost på 62,24 prosent. Aksjeposten er i stiftelsens balanse bokført til kostpris 12,4 milliarder kroner. Verdiendringer på aksjeposten påvirker dermed ikke det regnskapsmessige resultatet.
Stiftelsen har en vedtektsfestet eierandel i Gjensidige på 33,4 prosent, og har sikret retten til å opprettholde dagens representasjon i styrende organer så lenge eierskapet er minst på dette nivået. Stiftelsens eierpolitikk innebærer at stiftelsen skal ha ledende eierskap og bidra til å sikre eiermessig stabilitet og forutsigbarhet, med et mål om en eierbrøk høyere enn 60/40 over tid. Som stor eier i selskapet holder stiftelsen faste møter med avdelingen for investorkommunikasjon etter fremleggelse av kvartalsresultater, og konsernsjefen orienterer i tillegg stiftelsens styre hvert kvartal.
Ett av Gjensidigestiftelsens formål er å videreformidle det ordinære utbyttet stiftelsen får på sine aksjer i Gjensidige til selskapets skadeforsikringskunder i Norge. Avsetninger og kostnader trekkes fra utbyttet før videreformidling. Fra stiftelsen ble omdannet til en finansstiftelse i 2010 og frem til utgangen av 2025, har kundene mottatt om lag 33 milliarder kroner i kundeutbytte gjennom denne ordningen.
4.3. Utdelinger
Gjennom å tilby kompetanse og økonomisk støtte, skal stiftelsen bidra til at flest mulig i Norge oppnår et godt liv i et trygt samfunn. Tildelingene dekker et bredt spekter, fra lokale dugnadsprosjekter til større prosjekter av nasjonalt omfang som strekker seg over flere år, og skaper betydelig samfunnsnytte i hele landet.
Sammen med frivilligheten, myndighetene og andre med sammenfallende mål, har det vært skapt positiv utvikling og resultater på disse områdene for perioden fra 2020-2025:
Gode og inkluderende lokalsamfunn
God psykisk og fysisk helse
God beredskap – forebygge, redde liv og verdier
Siden stiftelsen ble etablert i 2007 er det delt ut nærmere 5 milliarder kroner til ulike prosjekter innen trygghet og helse og andre allmennyttige formål.
4.4. Kapitalforvaltning
Gjensidigestiftelsen er gjennom stiftelsesloven forpliktet til å ha en forsvarlig kapitalforvaltning, og har som formål å oppnå markedsmessig avkastning på sin investeringskapital. Forvaltningen skal struktureres slik at kapitalen understøtter stiftelsens formål på lang sikt. Risikomålet i forvaltningen er å bevare kapitalens realverdi samtidig som det sikres mulighet for uttak til drift, utdelinger til samfunnsnyttige formål og mulige selskapshendelser i Gjensidige.
Investeringsporteføljen skal forvaltes med evighetens perspektiv. En langsiktig og passiv kapitalforvaltning innebærer at det ikke gjøres investeringer som er basert på kortsiktig trading og markedstiming. Det tas sikte på å optimalisere avkastning i porteføljen innenfor definerte risikomål, samt utfyllende rammer og føringer i stiftelsens kapitalforvaltningsstrategi for å kunne understøtte alle stiftelsens formål. Stiftelsens lange investeringshorisont og moderate uttaksnivå, er viktige ledd i å utnytte risikobærende evne. For å sikre ønsket avkastning må stiftelsen påta seg risiko, fortrinnsvis i form av markedsrisiko (aksje-, eiendom-, rente- og kredittrisiko), likviditetsrisiko og selskapsspesifikk risiko gjennom stiftelsens fondsinvesteringer. Denne risikoen reduseres gjennom å diversifisere investeringene på tvers av aktivaklasser, bransjer og underliggende selskap i fondene. For å øke sannsynligheten for god avkastning over tid må stiftelsen akseptere varierende resultater fra år til år. Den samlede utviklingen over tid skal bidra til å understøtte stiftelsen formål også i år der det eventuelt er negativ avkastning isolert sett. Styret i stiftelsen reviderer kapitalforvaltningsstrategien årlig og mottar månedlig rapportering som inneholder blant annet beholdning, avkastning, transaksjoner, compliance og risiko.
4.5. Bærekraft
Gjensidigestiftelsen har som mål å bidra til å nå FNs bærekraftsmål. I 2021 begynte stiftelsen arbeidet med å utvikle prinsipper og målemetoder for å synliggjøre stiftelsens bidrag til disse målene. Dette er særlig tydelig i utdelingsarbeidet, som støtter flere av bærekraftsmålene. Det oppfordres også til at både støttemottakere og samarbeidspartnere velger bærekraftige løsninger i prosjekter som mottar støtte fra Gjensidigestiftelsen.
Kapitalforvaltningsstrategien inneholder retningslinjer for bærekraft og ansvarlige investeringer. Dette skal tydeliggjøre målet om å bidra til oppnåelse av Parisavtalen og påvirke forvaltere i en bærekraftig retning. Stiftelsen setter også mål for å redusere klimaavtrykket fra intern drift og har løpende dialog med Gjensidige om deres bærekraftsarbeid.
4.6. Omdømme, deling av kunnskap og resultater
Selv om stiftelsens merkevare har klare historiske koblinger til Gjensidige Forsikring, jobbes det aktivt for å tydeliggjøre forskjellen mellom stiftelsens egen rolle og driften av Gjensidige. Dette er viktig for å opprettholde stiftelsens uavhengighet og for å følge de regler og lover som eierskap av et børsnotert selskap krever. Kundene kjenner godt til eiermodellen, men kunnskapen er lavere i samfunnet ellers. Når stiftelsen feilaktig blir omtalt som Gjensidige, påpekes og korrigeres dette.
Utdelingene til samfunnsnyttige formål i hele landet og satsingene som fremmer gode liv i et trygt samfunn har gitt Gjensidigestiftelsen en egen identitet og anerkjennelse blant de største ideelle organisasjonene, i frivillighets-Norge, hos relevante myndigheter og øvrige samarbeidspartnere.
Stiftelsen benytter i liten grad betalt kommunikasjon som reklame eller annonsering. Den viktigste kanalen for å øke kjennskap og kunnskap er gjennom tradisjonelle medier. Gjensidigestiftelsens kundevalgte fungerer som lokale representanter, noe som sikrer tilstedeværelse over hele landet. Dette bidrar til å spre informasjon om utdelingene og synliggjøre resultater, som er viktig for å oppnå stiftelsens formål.
Stiftelsen deltar på konferanser og ulike arenaer for å lære og dele kunnskap og resultater. Stiftelsen etablerer også egne møteplasser, som Årskonferansen, som samler mellom 500 og 600 deltakere fysisk og digitalt, samt Trygg By Norge-samlinger og andre arenaer relatert til utdelingsarbeidet.
4.7. Risikostyring og kontroll
Styret har en årlig gjennomgang av risikostyrings- og internkontrollprosessen, inkludert vurdering av det totale risikobildet for stiftelsen. Risikodempende tiltak behandles i revisjonsutvalget og administrasjonen rapporterer kvartalsvis til styret.