Årsrapport 2025

Utlysningen «Noe å glede seg til i sommer» ble gjennomført for sjette gang i 2025 og hadde søknadsfrist 2. mars. Formålet var at flere barn og ungdom deltar i sommeraktiviteter og/eller får sommerjobber. Også dette året var det mulig å søke om midler til å tilby sommerjobber for ungdom for å delta i planlegging og gjennomføring av aktiviteter for andre barn og ungdommer.

Det kom inn 979 søknader, med et samlet søkebeløp på 165,7 millioner kroner. Til sammen ble 433 søknader innvilget, noe som utgjør 46,2 % av søknadene innenfor formålet. Prosjektene involverte alt fra idrett og kultur til friluftsliv og miljøvennlige tiltak.

Utlysningen Aktiv fritid for alle ble gjennomført for femte gang i 2025, med søknadsfrist 1. september. Formålet med utlysningen er å bidra til at flere deltar i organiserte og inkluderende fritidsaktiviteter i lokalmiljøene. Målgruppen omfatter alle aldersgrupper.

Gjennom utlysningen gis det støtte til tiltak som legger til rette for jevnlig og langvarig deltakelse i aktivitets- og fritidstilbud, og som bidrar til å redusere sosiale, økonomiske eller barrierer for deltakelse.

I 2025 mottok stiftelsen totalt 2 044 søknader med en samlet søknadssum på 444,7 millioner kroner. Det gjennomsnittlige søkebeløpet var 217 600 kroner. Av søknadene som ble vurdert å være innenfor formålet, ble 651 prosjekter innvilget støtte, med en samlet tildeling på 115,4 millioner kroner. Dette tilsvarer en innstillingsprosent på 34 prosent av søknadene innenfor formålet.

Prosperastiftelsen og Gjensidigestiftelsen har samarbeidet siden 2015 om å støtte frivillige og ideelle organisasjoner med kompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjonsutvikling, jus med mer. I 2025 fikk 21 frivillige organisasjoner bistand fra 120 frivillige konsulenter fra Prospera som bidro med 6 480 timers innsats. Organisasjonene som har fått hjelp representerer hele bredden av frivilligheten. Samarbeidet med Prospera som gjelder for perioden ut høsten 2026 vil bidra til utvikling og kompetanseheving for totalt 5 organisasjoner.

Trygg by Norge ble etablert i 2020 for å styrke norske kommuners evne til å forebygge hat, radikalisering og ekstremisme gjennom lokalt forankret arbeid i samarbeid med sivilsamfunnet. Satsingen er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordic Safe Cities, medlemskommuner i nettverket og frivillige organisasjoner.

Styret vedtok i 2024 å videreføre og spisse satsingen for perioden 2024–2025, med en ramme på 25 millioner kroner. I 2025 har arbeidet hatt særlig fokus på oppfølging og avslutning av pågående prosjekter, erfaringsdeling i nettverket og å sikre varig forankring av tiltak i kommunal praksis. Kommunene samarbeider på tvers, deltar i felles møteplasser og mottar faglig oppfølging fra Nordic Safe Cities.

Trygg by Norge Arena ble videreført som en sentral nasjonal møteplass for kommuner, sivilsamfunn, fagmiljøer og nasjonale aktører, og har bidratt til felles læring og videreutvikling av kunnskapsbaserte tilnærminger til forebygging av hat, ekstremisme og polarisering.

Styret vedtok høsten 2025 å videreføre Trygg by Norge for perioden 2026–2027, med en samlet avsetning på 5,1 millioner kroner. Videreføringen omfatter å følge opp og avslutte prosjekter på en god måte, styrke kunnskapsdeling gjennom nettverket og gjøre erfaringene fra satsingen tilgjengelig for flere kommuner. Sentralt i videreføringen er også Trygg by Norge Arena, som fortsetter som en møteplass for utvikling og erfaringsutveksling.

Fritidsklubbløftet (Et løft for fritidsklubbene) gjennomføres i partnerskap med organisasjonen Ungdom og Fritid i perioden 2024–2029. Satsingen har en ramme på 270 millioner kroner. I perioden skal det etableres 25 nye fritidsklubber, 250 fritidsklubber skal få økt kvalitet og 2000 klubbansatte skal få et kompetanseløft. Klubbungdom sine behov skal løftes, og fritidsklubbenes omdømme skal bedres lokalt og nasjonalt.

I løpet av 2025 er prosjektorganisasjonen for Fritidsklubbløftet etablert i Ungdom og Fritid. Et omfattende plan- og strukturarbeid for hele prosjektet er utarbeidet etter prosjektmetodikken Half Double. Planen bygger på rammeverket for å styrke fritidsklubber fra 2024.

For å sikre at tiltak som iverksettes for å styrke kvaliteten på fritidsklubb vil ha god effekt nasjonalt, skal alle tiltak testes ut i tre pilotkommuner (inntil 15 pilot-klubber). Hele 70 kommuner meldte sin interesse for å bli pilotkommuner, og av disse ble Dovre, Hå og Asker valgt ut. Det er følgeforskning på arbeidet i pilotkommunene.

Ungdom og fritid utvikler og klargjør ulike tilskuddsordninger rettet mot fritidsklubbene, som skal gjennomføres i årene som kommer. Videre utvikles nytt kvalitets- og kunnskapssystem for fritidsklubbene, og det gjøres et omfattende lokalt og nasjonalt kommunikasjonsarbeid for å heve fritidsklubbenes omdømme.

Innenfor satsingen Unge og psykisk helse (2021) ble det treårige prosjektet Digital fritid for alle, Ungdom og Fritid, sluttført i 2025. Prosjektet hadde til formål å utvikle metode for å inkludere datakulturinteresserte ungdommer i fritidstilbud, gjennom involvering av målgruppen og pilotering i kommuner.

Prosjektet resulterte i veilederen «Spill ungdom god». Prosjektet hadde følgeforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, oppsummert i rapporten «Dart eller dataspill? Fritidsklubbenes rolle i en digital tidsalder.» Resultatene i Digital fritid for alle ble presentert i Datakulturkonferansen, og er delt i relevante kanaler. Forskning i prosjektet fortsetter utover prosjektperioden, og sluttføres i pågående doktorgradsarbeid i 2028. Læring fra Digital fritid for alle tas inn i Fritidsklubbløftet, og er ellers tilgjengelig for alle.

I 2025 tildelte Gjensidigestiftelsen 7,5 millioner kroner til BUA Norge for gjennomføring av prosjektet BUA 2.0 – modernisering av digital plattform og utvidet nasjonal pilotering. Prosjektet bygger videre på et langvarig samarbeid, der stiftelsen siden oppstarten i 2014 har bidratt til å etablere og videreutvikle BUA som en nasjonal ordning for gratis utlån av aktivitetsutstyr.

Satsingen i BUA 2.0 skal gjøre det enklere for barn og unge å delta i fysisk aktivitet uavhengig av økonomiske forutsetninger, gjennom modernisering av BUAs digitale løsninger, utvikling av ny app og nettside, samt pilotering av selvbetjente utlånsskap i flere kommuner. Prosjektet skal legge til rette for økt tilgjengelighet, mer spontan aktivitet og videre nasjonal utbredelse av BUA.

Gjensidigestiftelsen tildelte i 2025 tre millioner kroner til The Human Aspect for videreutvikling og bred implementering av Robusthetsløftet for ungdom – Livsmestring UNG 2.0. Prosjektet bygger på det tidligere livsmestringsarbeidet som stiftelsen støttet i 2023, og som resulterte i 75 undervisningsopplegg for ungdomsskolen på tvers av fag. Målet er å styrke psykisk helse og livsmestringskompetanse blant ungdom gjennom digitale, forskningsbaserte læringsressurser.

Tildelingen skal bidra til tre hovedområder:

Nasjonal spredning og implementering. Sikre bred innføring av undervisningsoppleggene i flere regioner og skoler, med særlig vekt på tilpasning til lokale behov og forankring i eksisterende planer.

Videreutvikling av fagplattformen. Forbedre kvaliteten på innholdet gjennom elevinnsikt, brukermedvirkning, og samarbeid med forskningsmiljøer som NTNU – slik at ressursene er faglig robuste og relevante for skolens kompetansemål.

Styrket kunnskapsinnhenting og effektmåling. Sikre bedre dokumentasjon av hva som faktisk virker i praksis, og dermed gi økt kompetanse til både lærere, skoleledelse og samarbeidende samfunnsaktører i arbeidet med ungdoms psykiske helse og livsmestring.

Naturglede-satsingen 2024–2026 har en økonomisk ramme på 200 millioner kroner og består av tre temaområder som skal gjøre naturen til en kilde til opplevelser, læring, mestring og sosiale fellesskap.

I 2025 ble det gjennomført en utlysning i temaområde 1 – Aktiv i naturen. Ni organisasjoner mottok til sammen 50 millioner kroner for å få flere ut i naturen og engasjere dem som frivillige. I desember ble det også utlyst midler i temaområde 2 – God og trygg tilgang til naturen. Her er målet at alle, særlig personer med nedsatt funksjonsevne, skal ha like muligheter til å oppleve nærnatur. Til sammen fikk 105 prosjekter 75,5 millioner kroner.

Temaområde 3 – Naturen som læringsarena skal styrke bruken av naturen som utvidet klasserom gjennom uteskole. I 2025 ble det arrangert sju seminardager for lærerstudenter ved fem universiteter og høgskoler i Norge, med totalt 625 deltakende lærerstudenter.

Norges idrettsforbund fikk for 2025–2027 4,75 millioner kroner til et arbeid som skal bidra til en tryggere idrettshverdag for barn og unge gjennom tre tiltak: 

1. Informasjon til ungdom. Gi informasjon til ungdom i idretten slik at de er i stand til å kjenne igjen og handle dersom de er utsatt for eller vitne til kritikkverdige hendelser.

2. Utvikle E-læringskurs om MittVarsel.

3. Trygg på trening. Bistå særforbund og idrettskretser med implementering av kursene, samt videreutvikle og oppdatere kurset i samarbeid med Redd Barna ved behov.

I 2025 mottok Stiftelsen Fargespill 5,1 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til et treårig prosjekt som skal styrke og videreutvikle organisasjonens arbeid både nasjonalt og lokalt. Målet til Fargespill er å fremme kulturelt mangfold og inkludering gjennom kunstneriske uttrykk. Midlene skal blant annet løfte det kunstneriske og pedagogiske nivået i eksisterende kompanier, etablere Fargespill‑prosjekter i tre nye byer, innføre Fargeflex som tilbud på minst ti skoler, gjennomføre en landsdekkende forestilling i 2027 og integrere Fargespill‑pedagogikken i lærerutdanningen ved flere læresteder.

Formålet med Juleaksjonen har siden starten i 2010 å skape gode opplevelser i julehøytiden for barn og unge i familier med økonomiske og sosiale utfordringer. Fra 2024 har organisasjonene fått støtte til å skape varig deltakelse i fritids- og vinteraktiviteter i nærmiljøet. Dette arbeidet fortsatte inn i 2025. Det ble tildelt 20 millioner kroner til Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Norges Røde Kors, Blå Kors Norge, Krisesentersekretariatet og Home‑Start Norge.

Gjensidigestiftelsen har siden 2017 samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse for å realisere prosjekter i satsingen Livsløpsprogrammet. Programmet har som formål å bidra til å forebygge og avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn. Så langt har Gjensidigestiftelsen støttet Stine Sofies Stiftelse med nærmere 86 millioner kroner, og bidratt til viktige og omfattende resultater:

Stine Sofie Foreldrepakke, som er et informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre, er nå i bruk på 511 (av 537) helsestasjoner og ved 62 (av 72) barsel-/nyfødtintensivavdelinger i Norge. I 2025 ble det sendt ut hele 77 322 eksemplarer av 10 Smarte tips til alle småbarnsforeldre (på flere språk). Det er nå rekruttert 401 ressurspersoner som skal bidra til enda bedre implementering av foreldrepakken. I 2025 ble det gjennomført 28 opplæringsforedrag for ressurspersonene, og 150 deltok på årlig nasjonal erfaringskonferanse.

Stine Sofie Barnehagepakke, som skal sette barnehageansatte bedre i stand til å avdekke og handle ved bekymring om vold og overgrep mot barn, er nå innført i om lag 1 400 barnehager. Forskning fra Folkehelseinstituttet (2025) viser at Stine Sofie Barnehagepakke gir ansatte økt handlingskompetanse, kunnskap og trygghet til å håndtere vold og omsorgssvikt. https://www.fhi.no/publ/2025/evaluering-av-stine-sofie-barnehagepakke/, https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1 080/00313831.2025.2600957

I Stine Sofies Skolepakke ble pilotering ferdigstilt i 2025. Målgruppene for prosjektet har vært skoleledere, lærere og andre med jevnlig kontakt med elever. Resultatene viser at Skolepakke oppleves som relevant, lærerik og gjennomførbar, og den styrker deltakernes kunnskap og trygghet i å håndtere bekymringer. Evalueringen viser ingen endring i omfanget av bekymringer eller håndteringspraksis, men identifiserer flere områder for videreutvikling for å øke deltakernes handlingskompetanse. Tiltaket er revidert i henhold til funn. Som en oppfølging av piloten er det inngått avtale med Kristiansand kommune om gjennomføring av Skolepakke på samtlige 42 barneskoler i kommunen.

Gjensidigestiftelsen har siden 2023 støttet Den norske Trippel S undersøkelsen. Trippel S er en unik studie som ser på konsekvenser av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep, men også beskyttende faktorer og spesielt sårbare grupper. Trippel S gir ny kunnskap, som er avgjørende for å utvikle målrettede tiltak. Barn, unge og omsorgspersoner som har hatt opphold på Stine Sofie Senteret er informanter til studien.

I 2025 gikk Gjensidigestiftelsen, sammen med Sparebankstiftelse Sparebanken Sør (nå Norge) og Sparebankstiftelsen DNB, inn med midler for å styrke arbeidet med Trippel S i perioden 2025–2028. Samarbeidet mellom de tre stiftelsene gir et betydelig løft for studien, med økt forskningsaktivitet, samt kontinuitet i rekruttering og ivaretakelse av deltakerne i studien.  [https://www.stinesofiesstiftelse.no/trippel-s/]

Gåfotball Norge fikk 1,5 millioner kroner for 2025 og 2026 til oppstart av gåfotball for demente. Prosjektet har som mål å skape gode og inkluderende opplevelser gjennom fotball, og samtidig bidra til økt fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og mestring for demente. Det er få tilbud for denne gruppen, og ambisjonen er å bidra til at minst 10 klubber starter et slikt tilbud. Tiltaket utvikles i tett samarbeid med lokale fotballklubber og demensforeninger, og det legges stor vekt på å tilpasse aktivitetene slik at alle kan delta uavhengig av funksjonsnivå.

Aktivitetsalliansen er et felles kampanjesamarbeid mellom sju aktører som jobber for å legge til rette for mer fysisk aktivitet. Sammen med DNT, Skiforeningen, Syklistenes landsforbund, Virke Aktiv helse, Sportsbransjeforeningen og Grete Roede, har Gjensidigestiftelsen siden 2012 bidratt med faglige tips og råd til befolkningen og politikere for å fremme bruken av fysisk aktivitet. I 2025 har alliansen spesielt jobbet med fysisk aktivitet som medisin og har gjennomført en tankesmie på Norges Idrettshøgskole med tittel “Sammen lager vi bevegelse”. Her samlet vi 14 representanter for aktørene i alliansen i 2 dager for å utarbeide ideer til en mer aktiv befolkning. Ideene er bearbeidet til 5 konsepter som spilles inn til myndigheten i 2026. I tillegg har alliansen hatt arrangement på Arendalsuka og deltatt i stortingshøring om statsbudsjettet.

I 2024 mottok Brannvernforeningen 12 millioner kroner for å videreføre satsingen på brannvern i skolen, Brannvernuka og Åpen brannstasjon for perioden 2025–2026. Denne satsingen, som tidligere har vært finansiert av ulike forsikringsselskaper, har fortsatt å skape stort engasjement over hele landet. Nøkkeltall fra 2025 viser økt oppslutning om tiltakene:

• Over 170 000 personer deltok i ulike arrangementer og aktiviteter knyttet til brannvern over hele Norge.
• 600 skoler deltok i brannvernundervisning og praktiske øvelser, noe som bidro til økt bevissthet om brannsikkerhet blant barn og unge.
• Åpen brannstasjon: 230 brannstasjoner holdt åpent hus for publikum, med omvisninger, demonstrasjoner og opplæring i bruk av brannslokningsutstyr.
• Brannvernuka fikk omfattende medieomtale, med over 350 artikler og innslag på TV, radio og nettaviser, som bidro til å spre kunnskap om brannvern til et bredt publikum.
• Lokale ildsjeler og frivillige organisasjoner arrangerte mer enn 500 brannvernsrelaterte aktiviteter, noe som bidro til økt engasjement og bevissthet om brannsikkerhet i lokalsamfunnene.
• På sosiale medier oppnådde Brannvernuka stor suksess med over 60 000 interaksjoner, delinger og likes, noe som bidro til å nå ut til den yngre målgruppen.

Gjensidigestiftelsen har gjennom mange år hatt et aktivt samarbeid med Redningsselskapet, hvor stiftelsen har bidratt med midler til flere redningsskøyter og aktiviteter for å styrke beredskapen og kapasiteten i den frivillige redningstjenesten. I 2025 ble det avsatt 17,5 millioner kroner til å fullfinansiere ombygging av en eldre redningsskøyte i Odd Fellow-klassen slik at den tilfredsstiller dagens behov og kan operere i mange år fremover. Bakgrunnen for ombyggingen av redningsskøyta er et økende behov for bærekraftige og fremtidsrettede løsninger i redningstjenesten. Redningsskøytene har lenge vært et viktig verktøy for å håndtere ulykker og akutte situasjoner, og ombyggingen skal sikre at fartøyet møter nye krav til miljøstandard, oppdatert sikkerhetsutstyr og moderne teknologi. Ombyggingen vil starte i 2027.