Årsrapport 2021

Stiftelsen mottok til sammen 3160 søknader med en søknadssum på 730 millioner kroner i 2021. Totalt ble det tildelt 219 millioner kroner. Årsbudsjettet var på 240 millioner kroner. På grunn av lavere aktivitet i forbindelse med pandemien og redusert kapasitet i administrasjonen, ble det et underforbruk på 20,9 millioner kroner.

Aktiviteter og tildelinger følger prinsipper og prioriteringer i tråd med strategi og ambisjoner for de tre programområdene.

«Sammen redder vi liv» er en stor dugnad som frivillige organisasjoner, helsemyndighetene og Gjensidigestiftelsen har arbeidet med siden 2017. Stiftelsen har til nå bevilget 80,9 millioner kroner til dugnaden som har til formål å redde 200 flere liv hvert år gjennom styrket førstehjelpskunnskap i befolkningen. I 2021 ble det gitt støtte til Ida Eides Minnefond som bidrar med førstehjelpskurs og hjertestartere til idrettslag over hele landet. I tillegg ble det brukt midler til Verdens hjertestarterdag i form av støtte til frivillige organisasjoner og kommunikasjonstiltak. Dagen ble markert i samarbeid med Laerdal Medical AS, frivillige fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp og løperne Henrik og Filip Ingebrigtsen.

Styret vedtok en ny ramme til Trygg By Norge på 25 millioner kroner i 2021. Satsingen startet i 2020 og har som mål bidra til å forebygge hat, vold og radikalisering i norske byer og kommuner, spesielt blant ungdom og unge voksne. Første avsetning av midler ble gjort i 2020 og var på 10 millioner kroner. Ti norske byer deltar i nettverket som inngår i et initiativ fra Nordisk Ministerråd tilbake i 2016 med navnet Nordic Safe Cities. I 2021 ble det tildelt midler til seks av byene og deres samarbeidspartnere i frivillig sektor. Det ble også gjennomført flere møter og samlinger for nettverket, bl.a. på Hurdalsjøen hotell som samlet rundt 100 deltakere i slutten av oktober. Byene som mottar midler fra stiftelsen forplikter seg til å dele kunnskap, samarbeide med frivillige organisasjoner og delta i nettverksaktiviteter. Sekretariatet i Nordic safe Cities ble tildelt 5,4 millioner for å utvikle en norsk analyse av hatprat på internett ved hjelp av kunstig intelligens, nasjonalt og i tre pilotkommuner. Liknende undersøkelser er gjennomført i Malmø og nasjonalt i Danmark. Prosjektet er banebrytende i europeisk sammenheng og har skapt stor interesse i kommunene og i en rekke fagmiljøer.

I satsingen «Bedre lokal beredskap» samarbeider stiftelsen med Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Formålet med satsingen er å styrke det lokale redningsfaglige arbeidet. I 2020 bevilget stiftelsen 54 millioner kroner som FORF har viderefordelt til medlemsorganisasjonene. Etter intern møtevirksomhet og medvirkning fra medlemsorganisasjonene, kom FORF i gang med tildeling av midler i siste halvår. Midlene skal gå til rekrutteringsarbeid, standardisering og innkjøp av utstyr og materiell, kompetansehevende tiltak og forsøksvirksomhet og innovasjon. I forbindelse med satsingen har kundevalgte fått jevnlig informasjon og invitasjon til å delta på øvelser og kursdager for å få innblikk i frivillig redningsarbeid og samhandlingen med offentlige redningsetater. De har bidratt til å markere stiftelsens pengebidrag i lokalmedia der det har vært anledning til det.

Stiftelsen har siden 2017 samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse for å realisere flere prosjekter i satsingen Livsløpsprogrammet. Programmet har som formål å bidra til å forebygge, hindre og avdekke vold og overgrep mot barn. Målgruppene for de ulike prosjektene som gjennomføres er ansatte i barnehage, skolefritidsordning og vordende småbarnsforeldre. Flere hundre barnehager og helsestasjoner har i løpet av 2020-2021 tatt i bruk materiellet og kursene som tilbys av Stine Sofies Stiftelse. Stiftelsen har rapportert om at i Bodø resulterte opplæringen av barnehageansatte til en tredobling av henvendelser og bekymringsmeldinger til barnevernets vakttelefon. Alle meldingene var relevante og ble fulgt opp. I programmet er det utviklet opplæringsmateriell, kompetansetiltak og gjennomført forskning og evaluering. Gjensidigestiftelsen har plass i programmets referansegruppe sammen med bl.a. Barneombudet og flere av Norges fremste fagmiljøer på området. Hittil er det tildelt 39 mill. kroner i satsingen. Gjensidigestiftelsen deltok i feiringen av Stine Sofie Senterets 5-års jubileum i august 2021.

Jubileumsprosjektet AV1 ble avsluttet i 2021. Fra 2017 har Gjensidigestiftelsen samarbeidet med selskapet No Isolation om å låne ut roboten AV1 gratis til langtidssyke barn og unge. Formålet har vært å redusere ensomheten blant barn og unge og bidra til at de kommer raskere tilbake til skole og fritidsaktiviteter. Stiftelsen finansierte også et forskningsprosjekt som ble gjennomført av forskere ved Oslo Met. Det er brukt 10 millioner kroner til satsingen. Oppsummert ble det lånt ut roboter til 287 barn og unge i 96 kommuner spredt over hele landet, med flest i byer og tettsteder. Gjennomsnittlig bruk av hver robot var på 1 år.

«Trygg på trening» med Redd Barna 2020-2022 har som formål å bidra til at trenere, ledere og frivillige i norsk idrett får økt kunnskap om å forhindre seksuelle overgrep og vold mot barn. Satsingen er tildelt 8,15 millioner kroner. Hittil har Redd Barna fått avtale med 11 særforbund om å utvikle kurs og opplæring og besøker to idrettskretser i året. På grunn av pandemien har organisasjonen utviklet mer materiell digital og gjennomført flere aktiviteter via digitale flater. Flere andre aktører er involvert i satsingen, bl.a. Norway Cup, Sunn Idrett og Av og til.

Matsentralen Norge mottok 15 millioner kroner i 2020 for å gjennomføre prosjektet «Matsentralen – vekst for miljøet og for vanskeligstilte 2020-2023». I 2021 har organisasjonen etablert Matsentralen Innlandet. Matsentralen Vestfold og Telemark har fått midler til å bygge nytt kjølerom og Matsentralen Sør-Trøndelag har investert i ny laste- og varebil. Alle landets matsentraler har fått styrket interntransporten som har gitt dem økte muligheter til å hente større volumer av overskuddsmat og tildele mer til samarbeidende organisasjoner. Matsentralen Norge har utviklet felles opplæringsmateriell og arbeidet med profesjonalisering av den totale driften.

Satsingen Naturmøteplassen ble gjennomført høsten 2020 og våren 2021, med en ramme på 25 millioner kroner. Formålet var å legge til rette for møteplasser som skulle gi naturopplevelser, fysisk aktivitet, læring og sosialt fellesskap. Både landlige omgivelser og menneskeskapte grønne steder ble ansett som natur i denne forbindelse. Et viktig element var at naturmøteplassene skulle være tilgjengelig for alle og i nærheten av der folk bor. I denne satsingen ga alle fylkeskommunene innspill til mulige prosjekter i de ulike fylkene, de fleste med finansielle samarbeid. Det ble bevilget midler til totalt 29 naturmøteplasser over hele landet.

Gjensidigestiftelsen har et 5-årig samarbeid (2018-2023) med Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) med en ramme på 40 millioner kroner. SEFALs mål er å innarbeide fysisk aktivitet som et didaktisk metodevalg i den norske skolen slik at skoler i større grad tar i bruk fysisk aktivitet i læringssituasjoner. SEFAL ønsker å bidra til en mer kunnskapsbasert skole med utgangspunkt i erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjektet Active Smarter Kids (ASK). Senteret er etablert og tilknyttet Høgskulen på Vestlandet, og har utviklet både videreutdanning med studiepoeng og etterutdanningsløp for fysisk aktiv læring. Så langt har 1 365 lærere og fagarbeidere deltatt på SEFALS utdanninger, og det er publisert en rekke fagartikler om metodikken. I den avsluttende fasen av samarbeidet legges det vekt på implementering til en varig drift uten Gjensidigestiftelsens støtte.

Satsingen «Unge og psykisk helse» har en ramme på 25 millioner kroner over 3-5 år. Satsingen har som formål å styrke unges psykiske helse blant annet gjennom forebyggende tiltak i frivillige organisasjoner som jobber med temaet, og ved å bidra til læring og samhandling mellom organisasjonene. Det ble gjennomført en utlysning høsten 2021 der fem organisasjoner fikk bevilget midler med totalt 6 millioner kroner; Kirkens SOS, Mental Helse Ungdom, Psyktærlig, Rådet for psykisk helse og Unicef Norge. Det er intensjon om at satsingen skal gjennomføres i samarbeid med Gjensidige Forsikring der det er hensiktsmessig. Gjensidige Forsikring har også avsatt 25 millioner kroner og har så langt gitt støtte til to organisasjoner; MOT Norge og Ungt Entreprenørskap. Det er i fellesskap gjennomført samlinger med organisasjonene, og det er etablert en felles rådgivende referansegruppe. Det planlegges en felles konferanse/møteplass for relevante aktører høsten 2022.

Juleaksjonen ble gjennomført for tiende gang i 2021 med en ramme på 15 millioner kroner inkludert midler til å gjennomføre en ekstern evaluering av aksjonen. Formålet med aksjonen er å bidra til at barn i familier med ulike utfordringer hjemme får oppleve en «helt vanlig jul». Organisasjonene som ble tildelt til sammen 12,7 millioner kroner var Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Norges Røde Kors, Blå Kors Norge, Krisesentersekretariatet og Home Start Norge. Disse organisasjonene har vært samarbeidspartnere i flere år og har nådd stadig flere barn. I 2021 ble rundt 20 000 barn nådd gjennom tiltakene. Det ble i 2021 inngått avtale med Proba Samfunnsanalyse om å evaluere Juleaksjonen. Rapport skal leveres i løpet av april 2022 og danner utgangspunktet for en vurdering av en eventuell videreføring og innretningen på ordningen. Den økonomiske rammen for arbeidet er på 1,034 millioner kroner.

Utlysningen «Noe å glede seg til i sommer» ble gjennomført for andre gang i 2021 og hadde søknadsfrist 9. mars. Nytt av året var at det var mulig å søke om midler til å tilby sommerjobber for ungdom. Kravet var at disse ungdommene skulle delta i planlegging og gjennomføring av aktiviteter for andre barn og ungdommer. Det kom inn 1209 søknader med en søknadssum på 193 millioner kroner. Av disse var 205 vurdert som uaktuelle (17 %). Totalt ble 43 % av aktuelle søknadene innvilget med 39 % av totalt søkebeløp. Resultatet av utlysningen ble at 123 400 barn og ungdom fikk et aktivitetstilbud, 3 264 ungdommer fikk sommerjobb og totalt ble det 6 956 dager med aktiviteter over hele landet. Alle kundevalgte deltok i innstillingsarbeidet.

Høstens utlysning ble kalt «Aktiv fritid for alle» og hadde søknadsfrist 15. september. Det kom inn 1932 søknader med en søknadssum på totalt 501,9 millioner kroner. Av disse ble 483 søknader vurdert som uaktuelle (25 %). Det ble innvilget 499 søknader med en totalsum på 87,9 millioner kroner. Totalt ble 34 % av aktuelle søknadene innvilget med 26 % av totalt søkebeløp. Alle kundevalgte deltok i innstillingsarbeidet.

Valgkretsene kunne selv avgjøre hvor mye av deres forhåndstildelte ramme som skulle tildeles i de to utlysningene. Rogaland valgkrets hadde en restsum på 1 099 203 etter siste utlysning. Valgkretsen valgte å legge disse midlene inn i satsingen «Unge og psykisk helse», da det var mulig å overføre restmidler fra lokale utlysninger til større satsinger.

I begge utlysningene ble det lagt inn spørsmål om bærekraft i søknadsskjemaet og i rapporteringen, f.eks. om gjenbruk, søppelhåndtering, reisevirksomhet, materialbruk etc. Av støttemottakerne i sommerutlysningen var det hele 86 % som svarte at de hadde gjort tiltak for å begrense miljøbelastningen av aktivitetene.

En evaluering av utstyrssentraler ble startet opp i 2021 og avtale med NORCE, Norwegian Research Centre AS, ble inngått i september. Formålet med evalueringen er å øke den offentlige tilgjengelige kunnskapen om virkninger av og beste praksis for drift av utstyrssentraler. Gjensidigestiftelsen skal innhente kunnskap om hvordan utstyrssentraler kan bli mer effektive og bærekraftige. Bakgrunnen for at stiftelsen har satt i gang evalueringen er at stiftelsen over år har gitt store midler i støtte til utstyrssentraler. Det forventes rapport fra prosjektet i desember 2022 og den økonomiske rammen for arbeidet er 2 millioner kroner.

Prosperastiftelsen og Gjensidigestiftelsen har samarbeidet i flere år om å støtte frivillige og ideelle organisasjoner med kompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjonsutvikling, jus mm.

I 2021 fikk 24 frivillige organisasjoner bistand fra 138 frivillige konsulenter fra Prospera som bidro med 8280 timers innsats. Mat og måltidsalliansen som er et resultat av kostholdssatsingen i Gjensidigestiftelsen, var ett av dem. I tillegg har det vært gjennomført tre utviklingsprosjekter som har resultert i nyttige verktøy som organisasjoner kan benytte gratis. Valget av temaer er i tråd med Gjensidigestiftelsens satsing på bærekraft og innholdet i de siste årenes utlysninger. Dette omfatter en publikasjon med evalueringsverktøy, en veileder om bærekraftsarbeid rettet mot frivillige organisasjoner og en veileder for jobbskaping for ungdom. Veilederne ble presentert gjennom tre webinarer som ble produsert av Gjensidigestiftelsen med god ekstern deltakelse.

Gjensidige leverte også i 2021 svært gode resultater. Forsikringsresultatet på 5,7 milliarder kroner var det beste de har levert noen gang, når man ser bort fra avviklingsgevinster.

Gjensidigestiftelsen mottok et ordinært aksjeutbytte på 2,3 milliarder kroner, og dette ble videreformidlet som kundeutbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge etter vedtak i stiftelsens generalforsamling. Dette var 11. året på rad at stiftelsen utbetalte ordinært utbytte som er mottatt som kundeutbytte. I 2021 var det rundt 830.000 kunder som mottok kundeutbytte. I snitt utgjorde dette 13 prosent av innbetalt premie. Rundt 700 kunder valgte å la pengene være igjen i stiftelsen til bruk for gaveformål. Dette beløpet utgjorde ca. 360.000 kroner.

Utbetalt overskuddskapital fra Gjensidige tilføres stiftelsens kapital for å kunne ta del i eventuelle fremtidige selskapshendelser som emisjon eller oppkjøp og opprettholde majoritetseierskapet over tid. For 2021 utgjorde dette 1,245 milliarder kroner.

Gjensidigestiftelsen fikk tilbakebetalt forskuddsbetalt skatt og renter fra 2010 etter medhold i tingretten. Beløpet på 288 millioner ble tillagt stiftelsens investeringskapital.

Stiftelsens investeringsportefølje er en global og diversifisert portefølje innen aksjer, renter, private equity og eiendom i henhold til rammene satt av styret i kapitalforvaltningsstrategien. Stiftelsen investerer hovedsakelig i fond eller fondslignende strukturer. Året 2021 ble et solid år for de fleste av verdens børser. Dette til tross for nye nedstenginger av samfunnet etter nye varianter av covid 19 gjennom året. Rentehevinger mot slutten av året og frykt for høy inflasjon medførte imidlertid at 2021 ble et svakt år for obligasjoner. Private equity og eiendom hadde høye nivåer når det gjelder kapitalinnhenting og i transaksjonsmarkedet, som igjen medførte at disse aktivaklassene leverte gjennomgående høy avkastning gjennom året.

Stiftelsens avkastning endte til slutt på rekordhøye 13% for 2021, hele 1,7% foran stiftelsens referanseindeks. Investeringsporteføljen utgjorde ved årsslutt 31,4 milliarder kroner. Realverdibeskyttelse er viktig for en evigvarende stiftelse, og inflasjonen for 2021 ble hele 5,3% i Norge. Rekordresultatet for stiftelsen i 2021, sammen med gode resultater de siste årene, betyr imidlertid at stiftelsen ligger foran målet når det gjelder realbeskyttelse av stiftelsens kapital.